 |
| Memurubu-ill. |
VÆRE TIL
Jeg vil være mellom dere
Som en sky som beveger seg
Med tiden som renner i landskapet
Som en sirklende bekk,
En drømmende kvinne - eller mann
Som venter på høsten.
Jeg forteller som lyngen og graset,
At det er en stund igjen
Før en kan klinge med klokkene.
Jeg er et hus, et rom, en dør
Som noen banker på.
Og lyset kommer inn som en kraft
Og favner alle med kyss.
LANGT BORTE
Jeg er langt borte
I en drøm, en tanke, en bok
Som drar meg over fjellet, over grensen
Til de levendes land.
Jeg er navnet som beveger seg
Som et barn uten fartsbot, uten klør.
Jeg er et bilde på veien til Emmaus.
Langt borte i store byer er ensomheten
Som stille vann, som myr og mose
I en evig prosess.
Å kle seg om - betyr å forvandle speilet
Til en nådeløs masse.
Fra arkivet tar jorden bilder opp i lyset,
Som bokstaver, tall og knokler,
Og forteller slekt etter slekt
Historien om skapelsen,
Og navnet som aldri er langt borte.
Barndommen ligger gjemt i gamle folk
Som veden i trær, som sevje
Til en ny vår.
Langt borte er jeg våken og lydhør.
Jeg snakker med Gud om alt.
HUSET
Jeg bor ikke her.
Jeg betaler ikke skatt,
Og jeg står ikke i gjeld til noen.
Likevel planter jeg frø over alle grenser
Og ser de lange linjer på havet.
Jeg ser broer fra kontinent til kontinent,
Og beveger meg mot stadig høyere mål
Før jeg går inn i huset.
Jeg forstår at veien er bratt
For den som må gå alene.
Katakombene er et skjul
For den som er rik.
Jeg leter etter sannheten i ordet,
Og går etter lyset.
Det er underlig med tiden som går
Gjennom alle mennesker
Og preger oss med sin liturgi.
Sol og måne er i balanse
Som menneskene i trafikken.
Alt har sin egen stil,
Og er oppdratt til å tåle svingninger
I jordskorpa – med dag og natt.
Lyset kommer ovenfra
Og blir dratt ned.
Det kommer inn mellom veggene
Og taler i trær og blomster.
Jeg ser navnet i alt som er skapt.
Jeg roper til Gud i stillhetens hus
Og ser urtehagen blomstre,
Språket former verden i sitt bilde.
Sånn er virkeligheten i dag.
Det blåser orkan i sør,
Og mange mennesker mister synet
På veien til de levendes land.
Jeg ser bilder på veggen
Som stikker seg frem som roser og stjerner,
Og mennesker med skrubbsår blir helbredet.
Forvandlingen i hagen taler,
Og i huset synger englene.
STEMMEN
Det er din stemme som kommer
Og henter meg
Når jeg er langt nede.
Du er et bilde på veggen, et øye i himmelen
Som ser alt og regjerer.
Du maler med fin pensel
Og opplyser hvert menneske om tiden
Som seiler dag og natt
Som en skinnende båt på havet.
Jeg hører susen av din vind,
Og hører hjerteklokken tikker på veien
Til de store høyder.
Jeg hører stemmen i juletreet
Og ser glansen av engler som beveger
En hel verden.
Englesangen gir farge til kartet
Som gir oss et hjem på kloten.
Vi er ensomme i mylderet
Og roper etter den ene som vet alt.
Skap fred på jorden i alle dager,
Så tiden kan lyse, og vi kan lyse
Som en nystrøket kjole
For Gud og mennesker.
Skap oss til dine barn, så vi kan synge
I sol og regn, i glede og sorg,
Om et levende håp.
Jeg er et ord som snirkler fram på veien
Og puster som en gammel vind.
Jeg kjenner liljene på marken og døden
Som kontraster i hverdagen.
Og himmelens hjul svinger som hav og trær
Og skaper farge i landskapet.
Her er mitt hus. Dette er min ark
Som vinner terreng.
Jeg reiser som en pilegrim fra A til Å
Og speiler meg i de andre, og i ordet
Som taler dag og natt, og løfter meg:
Du er min venn i livet.
Du er mitt barn.
DET ENKLE
Jeg har tro på det enkle, –
Som trær i skogen, og fjell.
Jeg tror på villmark, og lyng
Som vokser med hendene mot stjerner.
Jeg har tro på bygda vår, –
At her vil bli folksomt igjen,
Selv om alt er øde nå.
Det enkle lever videre
I drømmer og ord mellom to permer,
Som sild i en tønne.
Men alt er ikke bare skog,
Og fjellet har gull i kappen.
Våre hender er nær
Det som er langt borte i dag.
Alt er bare et klikk over grensen,
Der villdyret bor.
JORD
Du trykker på jorden
Og preger denne dagen
Med din stemme, med ord
Som holder oss sammen.
Du planter et frø,
Og lar det vokse en hage
Med blomster og frukt.
Alt er en lek, en forsiktig lek
På jorden, som bærer oss
Som små brev
Over store hav og vidder,
Til huset som har mange rom
Og lyser hele natten.
Og du er våken
Og vil gå sammen med oss
Til Jerusalem.
 |
| Nanna Kiønig-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar