 |
| Balsam-ill. |
BLOMST
Du gir meg hånden,
Du gir meg blomster.
Du gir meg planter til hageflekken.
Du gir meg ømhet og smil, og bilder.
Et lite brev har du skrevet til meg.
Du lyser inn gjennom stengte dører,
Du er hos meg når alt er mørkt.
Forsiktig tar jeg din hånd, og kysser.
Du er en blomst fra et himmelsk slott.
Du er et vitne om kjærligheten
Som vokser villig ved dag og natt.
DU TROR
Du tror du ser meg,
Og blinker ivrig.
Du ser meg kanskje en dag i mai?
Du tror du ser disse gule åkrer,
Og Gamle landet med fjell og strå.
Du tror du møter deg selv i døren
Fra den gang du var tretten år.
Da alt var skjønnhet, og ørsmå fletter,
Fortalte verden at tiden går.
Du tror på Sydens gylne palmer
Og sol som gir oss alt.
Du tror at landets bølgehav
Vil tørke opp i salt.
Men, med kildens klare vann
Kan livet få en ny og fruktbar høst.
Jeg tror du ser en hellig strand
Der vi kan møtes ganske snart.
VINTER
Jeg tåler ikke vintermørke.
Tenn et lys.
Jeg hører fottrinn like ved.
Navnet roper!
Kanskje er det min engel?
O’ kjærlighet.
FORLATT
Jeg bor ikke her.
Jeg er fremmed, forlatt.
Men fremtidens palmer skal suse.
Jeg er støv, jeg er svak,
Men dog er jeg en skatt.
Jeg er gullet som skinner på ruten.
SNAKK
Alle snakker flytende
Tomme ord.
De snakker fra et beger som tømmes
Som en foss,
Og flyter nedover berget.
De snakker mellom grenser
Og høyspentledninger.
Jeg puster lettet ut,
Jeg klarer ikke få med meg alt.
Det danser ord på veien,
På tapetet.
De snakker om tannhjul og oljesøl,
Og viktige grep i livet.
Om krig og hat snakkes det mindre om.
De er skyldige alle sammen,
Og venter på at stormen gir seg.
RUND MÅNE
Det er viktig å se
At månen er rund,
At sol og stjerner lyser.
Det er viktig å holde på balansen
Så vi ikke faller ned
Fra Prekestolen.
Det er viktig å være til
Som en bjørkestamme.
Vi kommer igjen år etter år
Som en gjest,
Og forholder oss til livet i skogen.
HISTORIER
Jeg har en historie
Som går på krykker,
Og en annen som rekker til veggen.
Jeg har en sag uten tenner
Og et vindu uten glass.
Jeg har tynne bein,
Og løfter mine hender i solen
Til takk for sist.
Jeg har en fotsid kjole med gull
Som stråler fra første etasje.
Jeg har et frokostbrett
Som venter i skapet.
Jeg har et hus med flere rom
For stillhet og varme.
Jeg har venner som banker på
Når dagen er omme.
Og jeg sitter alene igjen i vinduet
Og takker for gaven.
Det er trist å tenke på
At alt er snart forbi.
GLASS
Glasskuppelen i taket lyser.
Månen lyser i fjellet
Som er dekket med snø.
Jeg ser spor i månen
Etter en Armstrong,
Og justerer avstanden etter tiden.
Horisonten er langt borte.
Lyset er enda lenger borte,
Men lengst borte er jeg.
Snart er jeg bare en prikk
Som forholder seg til lyset,
Som favner alle og alt
Og sprenger grenser hver dag.
Med visdom blir en ny verden født.
Jeg blir også født på ny
Hver dag, hvert sekund,
Så lenge stjernene lyser.
TONE
En tone får meg til å lyse.
Venner får meg til å lyse.
Og lyset sprer seg i rommet.
Jeg møter en tone på veien
Som svinger opp til fjellet.
En tone møter meg når jeg kommer.
Det er toner i alle hus.
Natt og dag beveger tonene verden
Som kommer inn til oss.
Om dørene er åpne, vil tonene
Løfte lyset, så vi ser.
En tone er en elskelig fugl.
Takk for toner, fargene, og lyset,
Som viser oss veien videre.
Det er trygt å bo i tonehuset.
 |
| Ole Bull-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar