 |
| Monet-ill. |
JEG ER
Jeg er født til dikter,
Født til å se vannliljene blomstre,
Havet rulle, og en blå himmel.
Kjære, jeg er født til ordet
Som flyter over alle grenser.
Jeg ser kornet modnes, fisk mellom fisker,
Vakre blomster, myrull og lyng,
Gravemaskin og bil.
Jeg er født til å vandre alene,
Kjenne vinden, skogen, fjellet, vidda.
Og det vakreste er kjærligheten
Som blomstrer i menneskelivet.
En drøm om en ny vår.
Jeg er født naken
Med historiesus, stadig opptatt
Med å fordøye språket,
Sile lys or mørket, hogge ved til bålet
Som holder meg våken.
Jeg er stammen i skogen,
En drømmer, en pilegrim på veien
Til det nye landet.
LIVET
Jeg prater med alle,
Og streifer rundt i lys og mørke.
Men i stille nattetimer kommer ord
Som gjester til huset mitt.
I rommet formes mektige dikt,
Som blir venner og kjærester.
Noen prater gjennom veggen
Og banker navn i taket.
Jeg drikker mitt beger.
Jeg er født til livet med deg.
SAMLE ORD
Jeg samler ord,
Selv om tiden renner inn,
Er det snart slutt på dansen.
Jeg liker å være i bevegelse,
Gå turer, kjenne vinden på kroppen,
Smelte fjell til stål,
Lage bruer over hele verden,
Hilse og takke for ordet.
Mitt fedreland er der jeg bor.
Jeg måler, løfter, og tenker et sted
Hvor jeg kan hvile, skrive
De tynne og feite bokstavene,
Gi håp til fattige.
De som ikke har ord, er fattige.
Stakkars, helt ørken, fortvilelse, skinn og bein.
Vi kan ikke kommunisere, fortelle
Med ansiktet hvor glade vi er.
Ord pryder oss, løfter sjelen
Så vi kan se Gud.
KART
Hvem er som et barn på dette kartet?
Jeg er en mil unna, på flyplassen.
Jeg er en mil unna, på flyplassen.
Kanskje er jeg på andre siden
Når klokkene ringer elleve?
Jeg har vasket meg, barbert meg,
Og venter på en ny opplevelse
Før søvnen overmanner meg,
Eller en flyvertinne smiler og legger armene
Forsiktig bak. Det var en tidligere venn
Jeg elsket. Vi gikk hver vår vei.
Inntil i går tenkte jeg på en mørk dame.
Kanskje varmer det å snakke litt
Mens stormen raser og innbyggerne
Suser forbi, fanget i jaget.
Det jordiske slaveriet fører oss
Gjennom onde og gode dager.
Jeg ser lys i tunnelen.
Den ene venter.
HØYT
Jeg er redd skyskrapere
Og høye fjell.
Jeg vil helst bo nede på jorden,
Men en gang vil jeg høyere opp.
Alt vi kan se fra det lave
Blir til støv fra det blå rommet
Med stjerner og himmellys.
Jeg har kontakten i orden
Og er helt rolig.
Hver dag omsluttes jeg av engler
Som holder meg våken.
Utenfor lever naturen
Med skapelsens lovsang
Mens jeg sover.
Å SE
Jeg ser best med lukkede øyner.
Jeg kan se floder og hav, fattige og rike
Som går til sitt gjøremål.
Med ydmyk sjel kan en nå langt.
Velsignet er barnet som ser
Med foldede hender.
Velsignet det bilde om nåde på veggen
Som nå er revet bort.
Jeg ser kanskje best i stillhetens hus,
Der intet jag regjerer, bare navnet,
Som øser lys over jorden.
Å se med hjerte fører en til målet.
FØR DU SOVNER
Legg av dine bekymringer før natten.
La all bitterhet, sorg og hat bli renset bort,
Så du kan sove trygt. La ting være ting.
Mennesket er mer verdt enn hele verden.
Stol på Gud, så blir du fylt med kraft.
TALER
Alt vi ser taler til oss.
Vi som er i samme båten
Reiser på samme tid
Til og fra lyset.
Vi ser og hører barn som skriver
Sine liv på veien,
Mens de vandrer dag og natt.
Tiden er tidens hjul
Som tar oss med for full musikk.
Når jeg åpner vinduet
Er jeg full av forventning.
Sollyset kommer krypende imot meg
Og favner hele rommet.
Alt har et budskap.
Hvert steg jeg tar, har en mening.
Jeg er et menneske på vei
Mot evighetens tempel.
FATTIG
De fattiges svette er diamanter.
Rett deg opp, og se
De som forsøker å leve,
Uten penger og krav.
De fattige har vi alltid rundt oss.
Vi har alltid noen å hjelpe.
Vi har alltid noen å hjelpe.
Ord kan spres som frø,
Og noen vil elske våre gaver.
Jeg drømmer å spille for tusen,
Være en hjelper i nøden.
Engelen må se meg i dag.
Jeg vil åpne min stengte dør.
Tusen skal se at jeg lever nå.
Jeg vil gi bort min skjorte,
Og lyse for andre i hverdagen.
Jeg vil vekke døde til liv.
TAKK
Tusen takk.
Jeg er forankret i skogen
Og hører stemmer.
Skinnende skog er som en kirke
Hvor jeg kan gå ut og inn.
Takk for stråleglansen,
Den endeløse guddommelige glansen
Fra skapelsen til i dag.
Sjelen takker.
Jeg bærer takk med meg i rommet,
Og ser for meg en gyngestol.
Jeg er tvilling.
Jeg kjenner noen utenfor
Som banker på.
Et bilde på veggen forteller
Jeg er ikke født i en stall,
Men jeg har kjent smerte.
Takk for alt.
Bare det å være til, gir glede.
Det er gull å være seg selv
I denne omtenksomme verden
Med brikker og hjul.
På gamlehjemmet får vi det godt.
Jeg ser for meg et rom med vindu
Til en trafikkert gate, eller en hengekøye
I et fremmed land med badebasseng.
Jeg ser engler
Og takker for nærværet.
Jeg er ikke alene. Jeg ser skogen
Og hører fuglene.
Mine venner er utvalgt,
Og jeg er gjest på jord.
 |
| Kittelsen-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar