ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.13-15) *Sigve Lauvaas

Ben Cofmann.Ill.

13.

LIVET

Vi har livet sammen,

Og er på jakt etter sollys.

Vi håper å treffe den ene på veien.

Om kvelden går vi inn i huset,

I labyrinten med mange rom.

Her lengter vi etter hverandre.

Vi flykter fra sted til sted.

Så lenge det er dag kan vi søke målet,

Som er en ny begynnelse.

Vi lever og bygger broer til nytt landskap.

Vi går over høye fjell,

Og oppdager hvem vi er.

Livet begynner en ny kurs.

Vi er sammen om alt,

Men i den syvende himmel er vi alene.

Vi løper sammen, og skilles.

Vi håper og tro på kjærligheten.

Og en dag skal vi se lyset klart.

På livets plattform må vi velge.

Vi har ansvar for vårt eget liv,

Og vi skal pleie jorden med vårt talent.

Ære være den som er villig til å gå ut.

Fra fjellet er en forunderlig utsikt.

På andre siden er det bare glede.

BÅL

Noen brenner bål, og gitaren triller i lyd.

Brått kommer våren, og alle vil bade.

Folk møtes til dans og fest.

Hos meg er alt stille.

Gjennom ruten ser jeg bålet som et eventyrlys.

Det brenner i sterke glør, som slokner mot natten.

Jeg finner madrassen og sovner.

Det er sommer snart. Jeg drømmer:

Solen er et hellig bål.

14.

NATT

Natten venter ingen,

Men alle kommer

Gjennom nattens port.

Natten er ensom, uten ord

Og trekker oss med en høstlig vind,

Som lauv og gras.

Natten krever ingenting av oss,

Men skjuler våre steg

Den stunden vi er sammen.

Natten lytter, og spør etter navn

Og tomme hus,

Og synger likt for alle.

LYSET BRENNER

Nattlyset brenner,

Og timene renner ut

Som tanker og ord,

Som latter og tårer.

Hvert sekund brenner en stjerne

I vårt hjerte, et dikt

Om å elske den ene.

Vi venter på lyset,

Som et tomt hus venter på sine.

Vi venter å favne vår elskede

Som brenner av kjærlighet.

MØNSTER

Er vi et mønster i veven?

Er vi en avklipt vev?

Er vi en tråd som skal leve

Og fylle verden med lys?

Er vi til for å tjene

Hverandre med alt vi har?

Er vi et mønster som varer,

Et speil for en ny tid?

15.

LYSETS ENGEL

Du forlater oss ikke.

I tro lever vi,

Men har mange spørsmål.

Blinde er vi ikke.

Vi velger, og vandrer med lengsel

Til et nytt landskap.

Dagens dør er åpen,

Og lyset kommer hvert sekund

Som en engel imot oss.

-------

Menneskene styrer verden,

Skritt for skritt,

Og legger nye åk til byrden.

Vi bærer korsets tegn på vår panne,

Men glemmer lyset,

Og taper målet.

Vi glemmer hvem vi er, og må rope

Etter en levende Gud

Som har skapt oss.

OPPREIST

Ryggsøylen holder oss oppreist.

Vi strekker oss etter lyset.

Menneskets navn drar oss

Som bølger på sjøen, som vind i seilet.

Vi er en tydelig stamme

Som er prisgitt livets mange luner.

Vi sliter oss gjennom skogen

Til en åpen himmel med stjerner.

Vi stråler mot lyset, som et gjenskinn

Fra det evige språket,

Som favner oss hver dag.

Vi må takke for fellesskapet i navnet,

Som reiser oss mot høyden,

Og gir oss troens håp til evig liv.

Motiv fra Finnmark-Ill.