GYLDNE BLADER Poesi 2014/9 – Kp9 *Sigve Lauvaas

GalileaHK-ill.

GI

Gi sangen min til en annen

Som varmer opp i huset,

Som sørger for de svake

Og lyser veien for de blinde.

Gi sangen til de som hungrer

Og er trette av reisen.

Gi ordet til alle mennesker

Som roper etter nåde.

Det vårt hjerte trenger,

Er kjærlighetens gave.

Lær meg, Gud, å elske

Så sjelen min kan synge.

Gi sangen min blir fløyet

Av engler rundt på kloden.

Og tilgi mine feilsteg.

Velsign barnet i ditt navn.

  

ORDENE GRIPER

Ordene er i hyllemeter.

De griper om seg,

Og skremmer noen.

De stikker og gjør ondt

Eller godt.

Kjærligheten er en paraply

For godhet og visdom.

Ordene er mat for leppene

Som aldri får søvn.

Ingen kan stanse ordene.

Prøv med trafikklys.

Det er ikke lett å stoppe

Medieflommen.

Menneskene vil alltid suge

Nyhetene som vann.

Ordene griper oss

På alle nivå -

Til fjellene raser.

JUL

Jeg har virkelig hjemlengsel.

Det er jul i alle land,

Og jeg kjenner meg ensom.

Jeg lengter etter nærhet

Til mine egne.

Slekten vokser,

Og kommer sammen til jul.

De spiser og prater om livet

Som suser som et hurtigtog.

Snart sitter vi krumbøyde

Og ser på hverandre.

Vi ser i speilet etter nærhet,

Og koker kaffe.

Vi har visdom i hjerte

Og leter etter bilder

Fra vi var små,

Og stjernene lyser navnet.

SNORER AV LYS

Usynlige tråder over hele jorden.

Det strømmer imot meg et lys.

Jeg er overveldet, og lukker døren.

Jeg kan knapt røre min fot.

Jeg er i frihet. Jeg er i fengsel

Og kjenner varme fra ordet ditt.
Jeg drikker vann fra en evig kilde

Og ser snorer av lys i rommet.

Mine årer og nervestrenger

Får kraft og næring fra himmellys.

Jeg er en blomst, og møter høsten.

De gylne blader skal få liv til slutt.

STILLHET

Vi kan møte stillheten

I et evig sekund.

I lyset er du en venn som møter meg

Med en evig tone, med lepper

Som synger om kjærlighet.

Stillheten er som brød og vin.

En hvit svane flyter på vannet,

Og luften er mild.

Jeg kan møte deg, viss du elsker meg

Og kan løfte meg inn i rommet

Som duft av honning.

MORGEN MELODI

Helst vil jeg se deg når solen går ned.

Helst vil jeg møte ditt hjerte,

Og kjøpe din sjel.

Helst vil jeg elske deg slik som du er,

Og gni dine lepper av honning.

Så vil jeg løfte deg høyt mot en sky.

Du er min engel, og jeg er din.

Kyss meg i morgen
til en skjønn melodi.

Kyss meg Helena Montana.

DU

Du er en øy i havet

Som lever på en gravstein.

Du er en blomst i hagen

Som strekker seg fra jorden.

Du er min ektefødte sønn,

En bror, en søster.

Du er min gylne skatt

Som suser som en kronjuvel
I himmelens perlelys.

Du er en vei, en høyde

Som peker opp og fram.

Du er en kropp, et hellig fjell

Med vinger som en flaggermus.

Du er min nådefulle venn

Som kommer med din kjærlighet

Og elsker meg for den jeg er, -

En elsket bror, et frøkorn

For ditt åkerland

Som metter tusen barn

Til evighet.

SKAP

Du skaper deg din egen verden.

Kroppen din er alt du har.

Tidens ekko i ditt hjerte

Fryder seg som barnebarn

I kjærlighetens vugge.

Du skaper landskap i deg selv.

Din form forakter ingen grenser.

Du lever høyt som stjernelys,

Og møter dine egne blad

Med gylne himmelstråler.

BØNN

Hjelp meg å være

Den jeg var ment til å være.

Lær meg din visdom, lær meg å elske

De hellige bud.

Hjelp meg å se når natten kommer.

Lær meg din vei, så jeg ikke sovner.

Vær meg nådig, Gud.

  

K.Herredsvela-ill.