 |
| K.Herredsvela-ill. |
KJÆRLIGHET
Kjærlighet finnes i himmelen.
Våre kjære takker og hilser.
De speiler seg og grer håret.
Våre kjære skal snart gå over grensen
Med hvite klær.
Kjærligheten er gjennomtrengende.
Hele livet er preget av himmel.
Vår ånd vitner om lyset.
Kjærlighet er håp om nåde,
Og smak av himmel.
Våre kjære har engler på besøk.
De kjenner pust av Gud.
Kjærlighet er tro, en vei, et mål.
Vår vandring følger ordet, som en stjerne.
Over kornåkrer og byer lyser himmelen
Med nådetidens øyner.
Og himmelen kysser barnet.
DAGER
Langsomme dager?
Tiden løper ifra oss,
Tiden løper ifra oss,
Nøyaktig som i fjor.
Fram mot den store fossen
Løper tiden som et måleband
Til stjernene slutter å lyse
Og alle mennesker er på flukt.
Tiden løper mot en urolig himmel
Med svarte skyer
Over alle fjell.
Tiden jager mellom natt og dag,
Og høsten kommer.
Og de lauvgule stjernene
Blinker mot menneskenes jord
Som et himmeløye.
VIND
Vinden jager i gatene.
Det er høst i alle hus,
Og byen sover.
Himmelen er full av skyer
Som galopperer i skumringen,
Før solen stuper i havet.
Vinden slår i klokkene,
Og bilene raser mot sine mål,
Som en blind konge.
Vinden uler i fjellene,
Og feier gatene til folket
Som har vært så lenge oppe,
Uten TV og lys.
Vinden taler i husskjegget
Og knegger som en hest
Før den reiser over havet
Til fremmede land.
ET TRE
Det står et tre med gylne blader
Og vitner om hva Gud har skapt.
Det gir seg selv, sin egen styrke,
I kjærlighet til alle barn.
Det smiler trygt ved porten heime,
Og ønsker hver og en til bords.
Her kan vi smake høstens frukter
Og takke Gud, som er så god.
Det breier greiner over jorden
Og suser friskt i vær og vind.
Men ingen angst skal møte barnet
Som finner veien heim til mor.
Det står et tre med dype røtter
Og vitner om hva Gud har skapt.
Fra vår til høst går livets urverk
Og lyser gull fra stjernehall.
SEIL
Alle som seiler
Er prisgitt døden.
Storhavet roper dag og natt.
Historien vitner: Skipet må seile.
Frukten er barnet i Betlehem.
Glem ikke brødet, glem ikke skatten.
Hist i det fjerne lyser et seil.
Tilmålt er tiden, evig er våren.
Det lyser en stjerne i Paradis.
HÅP
Alle har håp om et udødelig liv.
Vi er utvalgt. Jeg søker det evige landet
Med kart og kompass.
Jeg lytter etter ekko fra fjellet,
Og følger veien til Det nye Jerusalem.
ORD
Språket er mitt hjem.
Ordene danser frem.
Tale og sang, viser og vers
Åpner mitt øre for livet.
Her kan jeg forme tiden
Som renner imellom alt.
Her kan jeg vokse i visdom,
Og finne meg selv.
Ordene varmer og favner
Hver søster og bror.
Alt som vi eier er lepper
Som danser på jord.
Fra støvet til gylne stjerner
Vokser ordene frem.
Språket er et hjerte som banker
Og holder livet i gang.
ALT
Alt som blir igjen
Når veggene er tatt bort
Er muren, og en bjelke
Av skipsplank til et tempel.
Alt som var av kledning
Er aske fra et bål.
Et hus med hvite vinger
Var hjemmet mitt.
Alt var kropp og ånd,
Mellom høye fjell i nord,
Der hjertene skal søke
Visdom ifra ordet.
Alt som er tilbake
Når alle klokker tier,
Er tomme hus, ruiner,
Og asken fra et bål.
ANSIKT
Ditt ansikt lyser, kjære.
Leppene taler ditt hjertespråk.
Jeg ligger hele natten og skjelver.
Jeg er så nær din kropp.
Ordene du hvisket
Var ansiktet du lyste,
Var vinen du drakk.
Og alt er bare lepper
Som kysser ømt min hud.
Så høy som visdommen, er ordet.
Den gir meg makt og ære.
Så verdifullt er livet
At kjærligheten våkner.
Og ansiktet lyser
Når du elsker hele meg.
 |
| K.Herredsvela-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar