Powered By Blogger

tirsdag 12. januar 2016

LIVET MITT SKRIVER Poesi 2014/8 – Kp4 *Sigve Lauvaas



R.Larssen-ill.





NOE RART

Nesten ingenting er ingenting,
For alt er stort, selv om det er lite.
Små frø kan bli til store trær i landskapet,
Og himmelen over oss er uendelig.
Hvem er vi som drømmer om alt som er bak?

Vi kan ommøblere ute og inne,
Men tankene bærer oss.
Skaperkraften bobler i unge år
Som sevjen i treet.

Vi smiler over hele jorden. Og alt vi ser
Får oss til å synge om kjærlighet.
Fargene i landskapet stimulerer følelser og smak.
Vi vil tilbake til naturen, og gleder oss
Over alt vi har fått: slekt og venner,
Og veien videre.
Vi er en del av alt, og har røtter
Inn i evigheten.


HUS

Bygg deg et hus mens du kan,
Og bygg i kjærlighet.
La det bli et luftig slott.
Bygg til den siste dagen.
Og se, alt vil bli større og lysere.

År og alder er ingen hindring.
Bygg mens livet er i kroppen og skaper håp.
Skap deg et livshus, en Noas ark.
Her er plass for alle.
Og kjærligheten skal styre båten.
Og målet er gleden å bygge huset ferdig,
Med utsikt til frihetens land.
  

LYTT

Vi må lære å tie, og lytte etter jordens drønn.
Det er som et hjerte banker hastig
Og roper etter oss.
Vi må lytte etter fottrinn på jorden,
Så ingenting går oss forbi.

Selv om det er langt på dag, og natten kommer,
Må vi lytte etter sjelsangst og stønn
Fra de uendelige marker.
Villdyret må ikke prege vår verden.
Stjernene må opplyse oss, så vi ser.

Vi høster det vi sådde. Våre ord blir til skam,
For vi hatet vår bror. Vi hadde ikke kjærlighet.
Tilgi oss, far, så vi ikke dør i unåde.
Rekk oss dine mektige hender,
Og ta oss opp av vannet før villdyret våkner.


SALVE

Du gav oss en krukke med salve,
Så vi kunne salve våre trette ben.
Du gav oss et liv å leve,
Så vi kunne være til eksempel og glede
For våre barn og barnebarn.

Lær oss å bruke salven rett,
Så den kan bli til velsignelse gjennom generasjoner.
Lær oss å se din nåde, og gi oss av din fred.

Du som skapte sol og måne,
Fyll oss med din kjærlighet, så vi kan se
Verden med nye øyne. Hjelp oss i sorg,
Og lær oss kunsten å leve i ditt navn.
  

VAKKERT

Så vakkert å høre din stemme.
Dine ord fyller mitt bryst.
Jeg hører din trygge, velsignede sang
Som et brus fra havet.

Når jeg sovner vil jeg drømme om deg,
Og åpne mitt hjerte i glansen av ditt hjerte,
Som speiler stjerner og måne.

Jeg kjenner du bøyer deg ned til min panne
Og kysser meg ømt av fryd.
Jeg sløves, og øynene roper ditt navn.
Du er for evig min.


TIL DEG

Til deg, til deg, min hjertens kjær.
Jeg takker Gud for håpet.
Du smiler til mitt hjerte nå.
Du trøster meg med kjærlighet.
Din engel synger av glede.

Jeg våkner. - Du er lett å se
Igjennom alt i verden.
Du lyser som en stjernesol,
Og gir meg freden i ditt ord.
Du er visdommens klare kilde,
Og lyset fra evighetens vår.


PROFET

Profeten sier med kappen på:
Fra øst høres et mektig brus,
Fra nord kommer stormen, som ingen ser,
Før folket blir slettet ut.

Tunge tanker er som blylodd.
Skyene dekker alle land i verden.
Gravene sprenges av slekten vår,
Som gremmes av synd og skam for ordet.
  
Det ulmer i verden der profeten gikk.
Ordet brenner på bål.
Snart kommer fyrsten, den hellige Gud,
Og frelser Israels barn - i lyset av nåden.


SKRIFTEN

Hun tok hånden og skrev på himmelen
En hvitmalt skrift.
Navnet som ingen kjenner,
Bøyde seg ned
Og løftet barnet opp.

Hun var blek og fattig, men rik i ham
Som reddet barnet i nød.
Som ribbet fjell ble hun født i går
Da frelseren kom som en engel
Og rørte i Betesda dam.

Hun tok hånden og skrev sine siste ord:
Jeg elsker av hele min sjel.
Du gav meg et liv med farger og fjell.
Jeg vet hvem du er,
Og jeg elsker ditt strålende navn.


FARGE

Det er fargen som skaper stemning,
Fortetter glansen, får ut sangen.
Fargen fyller våre liv med lyst og glede
I kveldsblå ro.

Fargen gir klang og stemme,
Og fyller alle våre kar med kjærlighet
Og utsikt over slettene som bugner av strå
Og nyutsprungne blomster.

Det dufter av farger og speidende fugler
Og barn som leker på rustrøde klipper.
Det dufter av fortettede kropper,
Med bakgrunn i et bilde av skaperen.

Det henger en stjerne og blafrer i natten
Og seiler over jorden som et himmeløye.
Det maler i landskapet, og tilegnes barnet.
Signaturen er luftig: Jeg elsker deg.



Monet-ill.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar