 |
| R.Larsen-ill |
LIVET MITT
SKRIVER
POESI
14/8
Sigve Lauvaas
Nobel Forlag
-------------------
LIVET MITT SKRIVER DIKT
Alle mine dager skriver
Alt som er skrevet mellom himmel og jord.
Mitt hjerte elsker den ene
Som jeg legger hendene på.
Den utvalgte følger meg som en engel
Og åpenbarer hemmeligheter.
Om jeg var en poppel under stjerner
Og hadde himmelen over meg,
Var jeg tilfreds.
Om jeg var en elv som reiste mot havet
Og hadde en fin melodi på veien,
Kunne jeg danse av glede.
Jeg vil heller skrive om fjell
Enn om høye tempelmurer.
Det som er fast og hører til, gir nye krefter.
Lykkejegere og forkledde tiggere
Får gå til verdens ende med sin bør.
Mitt liv i eng og mark fører til Gosen.
Der vil jeg høre Israel tale fra Negev:
Jeg er kilden fra begynnelsen.
EN STUND
Jeg er så lykkelig
At jeg kunne spise hele jorden,
Smake på alt som gir mening og liv.
I solskinnsdager kunne jeg nå min eskede,
Være til hjelp for fattige,
Åpne dører for fremmede.
Med et stort hjerte kunne jeg gå gjennom hele
verden
Og vekke opp døde, tenne håp
Og gi svar til alle som søkte lykke.
Det vi trenger, er å være naturlige, være tro
Mot opphavet, gi seg hen til dagen.
Vi må tenke mens vi går, og aldri gi opp
Selv om solnedgangen kommer.
Ja, selv om stormen bøyer trær og hus,
Må vi aldri falle i synd.
Vakker er den som kan være våken i natten.
Vår tid er kort, livet er avmålt.
Så la oss være det vi er,
Så englene kan kjenne oss igjen
Når vi skal flytte.
SANG
La meg synge. Verden river.
Verden skaker, velter, griner.
Volden jager gjennom grenseland.
Jeg ser en sky, en fugl som letter.
Orkanen bryter, fjellet smelter.
Vulkan, vulkan, - og fossefall.
Mitt liv går opp i brus og kraft.
Jeg synger for den nye dag.
Mitt frø er sådd på jord. Hurra.
Av asken fødes nye slekter nå.
Og verden synger høyt i kor:
Av mulden skapte Gud et barn.
ÅR
Årtusen er lagt til vår jord
I dypet av en drøm.
En bolig ble til by og land,
En fremtid for din slekt.
Og alle folk kan glede seg.
Et hjerte for kjærlighet i hundre år
Forstummer hat og vold.
Og lyset skinner enn i dag,
Som før en gang, i Davids by.
All fred er samlet i en bønn:
Fader Vår.
NATT
Det er så mye natt nå.
Verden rives i stykker, hagl og storm plager.
Åkrene tørker ut. Menneskene flykter.
Og natten er så lang og mørk.
Her er ingen blomstring. Lyset er borte bak alle
fjell.
Jeg fryser, og gremmes til døde. Jeg skjelver
Som trær i ytterste nød.
Natten er over mitt ansikt nå, og jeg tigger
Etter en ny dag.
JEG BÆRER
Jeg bærer ord til forsoning,
Atomer til dannelse av en ny tid.
Bokstaver blir til blomster.
La oss ikke bli narret av været.
Mørke og lys må ha rom for å leve.
Jeg elsker druer og plommer.
Jeg bærer farger til bords,
Og drømmer om en vår med regn og sol.
Jeg bygger broer mellom folk
Og river grensestolper.
HVEM BESTEMMER?
Jeg er svanger med et ord.
Det blir til en stor bør.
Jeg bestemmer å dele ut en hilsen.
Bokstaver setter knopper
Og blir til et fargevell over jorden.
Fjellet blir til en grushaug,
Men gullet er synlig for alle.
Jeg bestemmer ikke over mitt liv.
Alt er underlagt skaperen.
Jeg puster og strekker hånden opp.
Min overbevisning er sannheten.  |
| Guleng-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar