 |
| Kornåker-ill. |
ALT HAR SIN PRIS
I dag blir alt målt i verdi.
Fra vi er små samler vi skatter.
Med tiden må vi sortere nøye
For å få plass.
Hele livet holder vi på
Med innsamlingsaksjoner og lodd.
Og alt har sin pris, –
Med gamlehjemmet i sikte.
Her er ikke plass til alt,
Men gjenbruk er en fin ting.
Bare barna setter pris på arven?
Da kan vi leve lenge på det.
NABO
Naboen nede i lia
Ommøblerer ofte, og går turer
Så alle kan se at han er frisk.
Naboen har et nymalt hus
Og er pensjonert,
Uten barn og barnebarn.
Jeg tror det kan bli ensomt i alderdommen,
Når ingen er klar til å overta.
Da hjelper det ikke med grønne dikt,
Og en tur til Karibien.
Naboen samler minner, og forteller om livet,
Som fra en bok uten permer.
Alt tyder på at horisonten er langt borte,
Og skiper er lastet med nøtter
Til et stort selskap
Jeg ser på
solglansen i vannet.
Skyene glir
røde i havet.
Stillferdig
tar jeg hånden og hilser.
Naboen mumler
i skjegget og puster:
Det er lenge
til jul.
ALLE TING
Alle ting
taler.
Når jeg ser,
taler naturen
Til mitt
innerste.
Det taler i
vegger og tak.
Jeg skriver
poesi.
Ordene flyter
i mine årer
Ned på
papiret.
Jeg skriver
med åpen dør
Og fanger
signaler
Fra et hellig
landskap.
Jeg åpner
bøker
Og er full av
forventning.
Hva vil ordene
si meg?
Er det mat
mellom permer
For en urolig
sjel.
Jeg lengter å
møte
Dine hender,
ditt ansikt
Som lyser
ordene og favner.
Jeg lytter
etter et budskap
Om de siste
tider.
GI NOE
Hva skal jeg
gi til min herre,
Som har gitt
meg alt?
Hva skal jeg
gi til mine neste,
Mine søsken?
Jeg tenker at
vi er mange søsken,
Og kirken har
mange rom.
Vi skal følge
veien,
Og lyse for
andre.
Gi noe, er en
stemme
Som vekker meg
hver dag.
Jeg kan gi
alt.
Livet har jeg
fått som gave.
Og jeg pakker
ut,
Mens tiden
renner i nådehavet.
FORANDRING
Verden har
forandret seg,
Og jeg hører
ikke like godt som før.
Øynene er
svekket
Og føttene går
ikke så lett lenger.
De selvlysende
krypdyr
Viser seg
sjeldnere nå.
Og stien over
fjellet er grodd til.
Gamle minner
svever i landskapet.
Hvor kommer
jeg fra?
Hvor er mine
røtter på jorden?
Ingen leker
med tre og kongler.
Men internett
går over alle grenser.
Menneskene er
forandret,
Jeg ser på Tv,
og hører musikk
Men ulven er
fredet, så barn må flytte
For å
overleve.
KONGE
Det er ikke
alltid lett å være på topp.
Det er ikke
lett å være konge, sier kongen
Hver gang noen
vil vite mer.
Det er
vanskelig å komme under huden
Til slike
folk. - De ser seg i speilet
Og finner ut
hvem de er
Hver gang de
skal representere.
Jeg er konge i
mitt hus, og tåler ingen
Som leser
navnet feil.
Jeg fører gull
til slekten -
Som lyser og
utvider horisonten.
Nå kan jeg se
fremtiden med hjerte
I de levendes
land.
ALDRI GLEMME
Jeg skal aldri glemme deg
Som reddet gutten fra stupet.
Jeg skal skrive ditt navn på himmelbuen
Jeg skal skrive ditt navn på himmelbuen
Og takke for alt du gav.
Din oppofrende vilje, ditt mot
Gav meg et nytt liv.
Nå føler jeg varme av vennskap
Og glede i hvert steg jeg tar.
NAVNET
Jeg kan ikke si navnet
Til den som åpner himmelporten
Og holder veien klar.
Jeg kan se lys av engler,
Mens den navnløse holder sine vinger ut
For å favne hele verden.
Navnet styrer havet og stormen,
Og fører tiden til en sort brønn.
Navnet roper fra evigheten ned til oss
Og velsigner våre steg.
Uten nåden, uten klippen,
Har vi ingen havn.
Det er ikke mulig for menneskene
Å forestille seg Vårherre.
Høyere enn himmelstjerner ruver navnet
Og gir ekko i alle hjerter.
Livet har sitt opphav i navnet.
Gud lever i oss når vi lever i navnet.
Da kan vi synge om Jerusalem
Og velsigne barnet.
REGN
Jeg tråkker på regnet,
Og regnet vasker kroppen min.
Regnet er som en livspust.
Uten regnet dør verden,
Og vi er igjen nakne, uten håp.
 |
| Orgelet i Køln-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar