ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.39-40) *Sigve Lauvaas

Våren av Carl Larsson

39.

Å SE

I vår egen bygd er vi blinde

For alt som er stort og flott.

Våre øyner, og hørsel, forsvinner

I vinden som farer bort.

Vi gransker ord i bøker

Og skriver brev på hjul.

Vi ser en smule bedre på avstand,

Og reiser jorden rundt.

Vel fremme ser vi mennesker,

Og bygdelag i kor,

Som fremmer språk og kulturmat

For liten og for stor.

Her vil vi se vår fremtid,

En lys og vakker drøm.

Det vakreste på jorden vår,

Er barnet som er født.

ORD

Ordene skal tjene oss,

Og smelte i vårt liv.

Vi bærer ord i alt vi gjør,

I tanker og drømmer.

Ordene holder oss sammen

Som lim og barn.

Det eneste vi virkelig trenger

Er ord og mat.

Så, la ordene komme.

Av ord blir vi rike. Vår arv.

Språket gir oss det beste:
Et liv i nådens hav.

Sammen har vi ord nok

Til å bygge vår fremtid.

Ordet kan stille stormen

Og gi oss fred.

40. 

FLUKT

Min flukt er din flukt

I labyrinten,

I de tusen sjøers land.

Vi flyktet for lenge siden,

På en annen og tyngre vei.

Vi danset over jorden

På fjell med himmeltak.

Og nå er vi kommet tilbake.

Vår flukt, er flukten for livet

Som raknet som tøy og garn.

Mitt håp, er ditt håp for alle.

Flukt føder visdommens lys.

Fuglene flukter for føden.

Vi flukter for å se våre kjære.

Vårt mål er å møtes snart.

NAVN

Navnløse er vi ikke.

Så lenge vi lever på jorden

Har vi et navn.

Våre bønner skal stige som solen,

Og gi oss en evig havn.

Navnet og ordet skal lyse

For alle Guds barn på jord.

Og døden skal dø i sin maske

Som en tømmerstokk, morken og kald.

SKIP

Våre skip er en skapning.

Landskapet er alt vi ser.

Flittige hender følger et spor,

Og himmelens barn er søsken på jord.

De hvite seil er i rute.

Skip bygger bruer for liten og stor,

Og alle som vil kan bli med.

Skipet er livet og lyset.

Bestemor og Turid-Ill.