 |
| Sørensen-ill. |
DE SOM SEILER
Jeg sier havet er stort.
De som seiler må kjenne leia.
Havet vet ikke skipets kompass,
Men er alltid til tjeneste.
Jeg sier, det er Herren som styrer havet,
Og han vet når bølgene slår.
Vær ikke bekymret for noe, sier Ordet.
Med målet i sikte, er du trygg.
Å kjenne lyset i horisonten
Gir bør, selv i motvind.
Jeg sier takk til havet som bærer
Skipet gjennom alle tider.
ÅND
Ånden suser i greinene.
Jeg hører ånden som går
Gjennom mitt liv.
Han taler ved morgengry.
Og i taushet hører jeg navnet.
Ordet skal frem.
Det skal tømres til alle vegger
Som et bilde av Gud.
Ånden bærer Den levende
Som en mor bærer sitt barn.
Ånden kommer med kjærlighet
Og fyller våre kar.
Den som lytter kan høre ånden
Banke på hjertevinduet.
Ånden er som en fugl.
Åndens mysterium er navnet
Som skaper samfunn,
Og løfter oss tilbake til seg.
Vårt liv blir forvandlet i ånden
Som fører oss til Paradis.
SPRÅKET
Ordene kommer først.
Vi skal tjene
Og bære våre løfter frem
Som lys i tiden.
Vi skal bære vårt hus
Som en pilegrim,
Og be for Israel.
De forfulgte må få sin rett
I kjærlighet.
Ordene må bli vårt våpen
Mot krig og hat.
Vi er kalt til å tale ordene,
Så veien blir synlig
I nærvær av den usynlige.
SÅR GROR
Du lot meg rispe.
Men sår gror.
I alt jeg gjør vokser livet
Som et tre, som en blomst.
En dag er tiden klippet,
Og vi har å samle støv
Fra bålet.
Tuntreet blør i såret,
Men vokser mot skyer.
Og huset blir ferdig til jul,
Mens englene synger
Over Betlehem,
Og våre hender er foldet
Til amen, halleluja.
INNOVER
Fjellene går gjennom natten
Fjellene går gjennom natten
Og gir oss et navn.
Himmelens lykter rekker ut sine hender
Og vinker farvel.
Duggdråper tidlig en vårdag
Gjør oss lavmælte.
Fuglenes første soldans i hagen
Får oss til å våkne.
Innover i dalen er skodde og is
Mellom fjell og fjord.
Våre hus står med åpne dører og roper
Velkommen, adjø.
Litt fjernt kan vi stirre i natten
Og møte en kjærlig bror.
I utkanten av denne verden lyser porten
Som tar imot oss.
VINDEN
Vinden stanser ikke,
Men flytter som en rømling.
Den går tungt over fjellene
Og kommer igjen som før,
Med nye vinger.
Stadig denne vinden
Som er uuttømmelig, uregjerlig.
Den stryker over hustaket
Og gjemmer seg i skogen
Eller dypt i havet.
Vinden slår med ny styrke
Når høsten kommer, og lysene
Speider jordbunnen og lokker
Alle mennesker til arbeid,
Før livet går i dvale.
HAGEN
Hagen er hvit
Og hviler til vinteren er over
Og en ny forvandling.
Lyset renner over jordet
Som smeltet snø,
Og månen titter frem.
Lenge var greinene nakne
Og marken brun og trist
Som vissent lauv.
Men i dag spirer graset,
Og bjørkeskogen vinker
Med munnen full.
Hagen stråler
Som en ny dronningkrone
Med gull og diamant.
Det blomstrer i vårsol
Til melodi av tusen engler
Som danser på himmelbuen.
I BYEN
I byen går skyene lavt,
Og gatene er bløte av regn.
Klokkene ringer til bryllup
Mens gamle menn snirkler forbi
Og tenker på gamle katedraler
Og damer med hatt.
I byen er torg med blomster
Og frukt og bær,
Og en liten fiskehandler.
Stjernene titter ned og vinker
Til mennesker og dyr
Som beveger seg sakte.
 |
| Nordstjernen-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar