GYLDNE BLADER Poesi 2014/9 – Kp1 *Sigve Lauvaas

Werenskjold-ill.

GYLDNE BLADER

Poesi 2014/9

Sigve Lauvaas

 Nobel forlag

HØST

De gylne blader

Strekker seg som bølger

Og bruser i vind,

Og forstummer mot kvelden.

Vreden er over,

Bladene fyker og regnet venter.

Stillheten ruger i hengende bjørk.

Skyene flykter.

Bladene svinger i dype skoger

Og glir mellom stammer

Til en fruktbar jord.

Her skal vi møtes alle mot kvelden.

Forløsningen kommer.

Snart er det jul.

MÅNE

Månen henger i trærne

Og stjernene vinker farvel.

Det seiler en båt over jorden

For fulle lanterner.

Månen er gammel nå

Og ankret i himmelbuen.

Den nikker til alle barn i kveld

Og smiler med gull.

September med korn,

Epler, pærer og plommer.

Her er nok til en takkefest.

Rytteren kommer inn.

Snart hviler hagen i stillhet,

Og snøen dekker det meste.

En furubusk luter pannen

Og hilser månesigden.

  

SEIL

De seiler ut

Og må bæres i land.

De vet ikke kursen,

Men havet vet.

De seiler i skodde

Og påkaller livet.

De fikk det som gave

Og gir det tilbake.

De seiler og seiler

I gåtefull sirkel.

Hvor vil de, hvem er de

Som seiler i dag?

Hva tjener vårt hjerte?

Hvem redder sjelen?

Bønn redder verden.

Vi fiskes i garn.

TAKK

Vi takker hver morgen.

Takk for livet.

Vi takker og smiler, og jubler

For navnet.

Takk, vi er her,

I en hverdag med massen

Som seiler og stiger,

Og synker som havet.

I dypet er Herren

Som kjenner alle.

I bølger og uro går skipet på grunn,

Men alle blir frelst.

Se kjærligheten, og takk

For veien og lyset.

Takk for syn, hørsel og smak.

Hjelp oss å elske navnet.

STILLHET

Stillheten er som en streng

Som fanger mitt hjerte,

Favner og synger som grønne voller.

Stillheten trekker meg, drar meg frem

Til en mosegrodd stein en vårnatt i skogen.

Her er jeg alene

Med stillhetens gåte.

Musikken stiger som lys fra oven,

Og natten favner, og tåken driver.

Et slør av vårliv nynner i fjellet.

Hvert spor av liv sover i rommet.

Så høyt går møne. En engel ser meg.

De spiller harpe fra lykkebrønnen,

Og jeg kan ønske for hele verden:

Mer kjærlighet. Mer kjærlighet

ÅR

Vi blir den vi er.

Alle år gir oss en høst.

Og en vår gir oss en frodig hage.

Lyset flommer over jorden,

Og livets kanter blir til en bue

Som strekker seg over alle fjell.

Vi skal vokse videre som trær,

Og bli til et hus med tårn

Som skal vise vei for pilegrimen.

Hvert år skal være viet skaperen.

Og jeg skal bruke livets dager

Til å sanke honning fra kilden.

Tiden møter meg,

Og favner alle som kyllinger.

Tidens hjul er et hjerte som puster liv

Uten grenser.

Portrett-ill.