 |
| Sommer-ill. |
STAMME
Av en gammel stamme
Synger blomster, år etter år.
Og frukten er så fin.
Et luftig blomsterhav.
Og etter sommer er det høst
Med moden frukt og bær.
Epler, plommer, pærer,
Og moreller for en ny generasjon.
Av trærne kommer lauv
Som klapper seg i vinden.
Og stammen står så støtt.
Og det er tirsdagskveld i hagen.
Det er en hjertekveld,
Som i et paradis. Vi lever.
GI ALT
Å gi alt er en vinning for kropp og sjel.
La jag etter penger forsvinne.
Gi av deg selv, av krefter og mat.
Det vekker de svake som sover.
Gi alt til en sak som lyser,
Så vil du få noe igjen.
La drømmen, begjæret fare,
Mot gaven du gir av deg selv.
Gi alt i kjærlighet, håpet,
Så får du et hellig svar.
Din engel følger på veien.
Etter mørket kommer en dag.
Av natt kommer lyset som gløder
Og frelser den gamle træl.
Du er fri fra verdens blendende åk.
Ditt segl skal merkes med fred.
HUSET
Huset er min kropp.
Vinduene er mine øyner.
Lyset er min datter,
Som jeg leker med hver dag.
Lyset maler bilder,
Og rommet er hele verden.
Huset er min familie,
Og alt hva jeg har lært.
Min kropp er ikke alene,
Og huset er ikke tomt.
Jeg lever i dette landskapet
I stillhet, og vind til orkan.
Lyset er barn som leker
Og øver seg å fly.
Jeg er huset med mange rom
Som aldri er langt borte.
LÆRE
Jeg skal lære,
Og grave etter gull.
Jeg skal skape en pol
Som svinger
Som fremtidens hjul.
Jeg skal lære å tolke
Skriften på veggen,
Lære å se i speilet
Et ansikt som lyser fred
Til hele verden.
Jeg skal lære stillhetens kode,
Og føle virkelighetens pust.
Jeg vil vokse i kraften som stryker meg i håret.
Og evighetens vinger skal favne meg
Gjennom alle tider.
SE SOL
Se sol, se jord, hvor grønn den er.
Se landskapet med hjerte, sjel.
Se våren maler fjell og eng.
En bok av språkets gleder, sang.
Et trylleri, et eventyr.
Det spruter sol i alt.
Og jorden er en kakedeig
Som vi kan smake på.
Hør solen kryper høst og vår,
Og pensler seg i vintersnø.
Her synger fugl og ørret
Så lenge det er dag.
Forsiktig. Se i kanten av et lys,
Og stryk den varme hånden din
Ved havets bredd, på fjell,
En sommerdag med solgangsvind.
Og du vil speile åker, eng.
Ditt ansikt stråler diamant
Fra himmelhav.
HÅND
Rør hånden over gamle fjell,
Kjenn pulsen i et tre.
Voks høyt som stjerner. Hundre år
Er ingen alder for en hånd
Som puster fred.
Velsign den grønne jord, velsign
Og syng med kropp og munn.
Din hånd er høyere enn fjell
Og flytter skyer.
Himmelsol er ekte kjærlighet, en venn,
Stemmen i vårt indre, du.
Hånden tar i meg
Så jeg kan se, og være oppreist
Som en blomst, et epletre
Med frukt og puls
For gjenklang gjennom tusen år,
Til stammen svaier tungt mot jord,
Og tuntreet i livet blør.
LESE
Jeg kan lese mitt liv
Bakfra og forfra,
Og langsetter hele veien.
Jeg kan lese Jeg
Som et bilde av en sommerfugl
Som flyr og smaker på alt.
Jeg leser dagsavisen,
Men er ikke fornøyd med det.
Folk siler hva de tror selger,
Og leseren er maktesløs.
Oppslagstavlen ruver.
Det skjer så mye i vår tid,
Og livet er bare en fyllmasse.
Takk at jeg kan lese i dag.
Mitt liv leser sol og regn og skyer.
Og mennesker flyr forbi.
De er lauv som reiser mot høst
For å ta imot den store premien
Bak alle gitter i blått,
Der stjernene spiller for alle.
JEG ER
Jeg er ingen helgen,
Men er fredelig og tenker på fuglene
Og alle som trenger mat i vinterkulda,
Eller på et kontinent
Skygget av spenninger og lyn.
Jeg går langs hovedveien til Betlehem
Og blir møtt av solnedgangen
Som vasker gatestøv og spinn.
Og havgapet ligger tett
Mens jeg speider landskapet, og månen
Berører mitt kinn.
Fra åpenhet til fortvilelse må jeg se
At tiden er blitt blendet,
Og menneskene sover i jordhytter,
Mens villdyret brøler. |
| MOnet-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar