 |
| Lofoten-ill. |
BORDET
Satt ved bordet, og lyset svinget
Inn fra vinduet.
Lyset gled under bordet
Og bort i et hjørne.
I dette verdenshjørne ble jeg født,
Og lyset kommer stadig inn
Som en gjest i rommet.
Og jeg kan se hele verden.
Bordet er dekket med snø og is,
Og vinteren tegner kartet
Som en må forholde seg til.
Og alle må ta sin del.
Satt ved bordet, og min elskede
Kom inn døren som en ånd,
Og øynene var myke og vakre.
Det var en engel fra Gud.
HØST
Det er høst i hele landet.
Verden drypper blod.
Krig og dårskap pløyer jorden.
Se, det brenner langt mot nord.
Hva kan vi vel gjøre nå?
Verden brenner som et bål.
Magre utsikter i vente.
Pest og plage fosser frem.
Det er høst, og mørkt i landet.
Stjerner blinker ned til barnet.
Lytt til hjerte, les i ordet.
Barnet fødes i en stall.
Etter stormen kommer regnet.
Skyer dekker himmelhav.
Båter finner havn for natten.
Frelsen gir oss sjelero.
INGEN
Ingen er som du,
Så myk og øm og god.
Ditt vesen er sang og dans.
Du flyr som engler, foran meg,
Og leder meg til hellig vann.
Du kommer meg i møte nå
Med sommersol og varme smil.
Du skinner som en engfiol
Og gleder meg med kyss og klem
Som ingen andre. Bare Du.
GAVE
Jeg ser dine øyne, og stien er bratt.
Og jeg er vinden som raser.
Jeg ser din stillhet, du himmelskatt.
Jeg svinger hatten og synger ut:
Vi er søsken, og det vet Gud.
Jeg gir deg min sang til gave.
HAVET
Navnløse på havets dyp,
Glemte kvinner og menn.
De krysset grensen
Og møtte dødens port
Uten takk og farvel.
Men døden takker sine
Og bølger fra havn til havn.
Ukrenkelig våkner Kristus
Og favner de tusen små
Som glemte å følge stjernen
Når himmelen var blå.
I dag blir de likevel hyllet
Sønner og døtre av Gud.
Som brev til den vide verden
Ble de et sendebud.
Når stormen raser på havet
Flyr tusen bønner ut.
HVA KAN VI?
Hva kan vi?
Hva kan vi utrette, uten bønn.
Hva kan vi gi, uten å få.
Snart er vi borte, visnet, støv.
Hva kan vi skrive til sist?
Navnet er mer enn lys.
Havet er mer enn bølger.
Døden takker alle for alt.
Vi takker for tiden som gikk
Og tiden som går og går.
Vi er snart i den store kvernen.
Som lauv og gras og blomster
Mister vi vår kraft.
Men han som skapte oss,
Vet hva vi trenger,
Og gir oss alt med rikelig mål.
ORDENE
Du menneskevenn.
Ordene kommer til oss.
En tanke, et ord åpner dører,
Knytter nye bånd.
Ord over grenser, tal.
Ja, gi meg et ord for i aften.
Det er mitt brød.
Jeg hviler i ordet som lyser.
Ord er frø som spirer
Og vekker sjelen.
Ordenes pris går til barnet
Som åpner sin munn.
De første ord er tungetale
For engler og Gud.
LÅN MEG
Lån meg et ord.
Jeg smaker på ordet,
Betrakter formen,
Og svinger ordet frem
Som en vakker lyd.
Ordene lever og lyser
Og gir oss et håp.
Med ordene ser vi måne
Og stjerner.
Ord er sang i vår tid
Til hvile og trøst.
Lån meg et ord til frihet,
Og styrk meg med ord
Fra hjerte til hjerte,
Lengtende blikk.
Gi meg ord som frukt
Etter høstregnet.
TID
Tiden sover.
Jeg kan ikke lenger gripe tak i timene.
Langt fremme er døden,
Og frosten kommer.
Tiden klippes i små pusterør,
Og alle barn får hver sitt,
Så de kan danse og synge
Til solen går ned.
Tiden ruller snøflak over jorden.
Og kongelig kan vi lage spor
Fra hus til hus, fra land til land,
Helt til andre siden av havet.
Tiden er vårt veikart.
Vi må ta oss tid å studere ordet
Som forteller om livet
Som fyller kartet med glede.
 |
| Trollsjøen-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar