DITT LIV, DINE ORD - Poesi2015/3 - D2* Sigve Lauvaas

Regnbue-Ill.

D2.

LESE

Du leser i stein og trær,

Og ser i skyer, og langt ut i havet.

Du leser været, og planter skog

Til en ny fremtid.

Du taler med Gud,

Og er trygg på ordet

Som fører deg til det hvite fjellet

Bak horisonten.

Du er en tjener,

Du er bare et navn i mengden,

Et ord om tilgivelse, om nåde.

Du er en dvegbjørk på vidda

Som aldri har tenkt å gi seg.

Du klamrer deg fast

Og binder røttene i jorden.

Og du er aldri fattig

Når du har kilden.

Du går aldri tomhendt hjem

Når du har sett lyset.

JORDEN

Uten fremmede

Ville jorden aldri bli befolket.

De fremmede er våre søsken.

Noen er svarte,

De har kanskje en dypere tone.

Språket er som nøtter.

Jeg klarer aldri knekke språkkoden.

Jeg er for gammel.

Men visdom for livet

Er en stor dyd.

Jeg følger elven til kilden.

Jeg lytter til fiolinspilleren ved Niagara.

Ikke alle kommer så langt,

Men alle har et navn,

Og alle har et ansikt i speilet.

VANDRE

Vi vandrer til og fra våre egne.

Vi vandrer til og fra oss selv.

Havet vandrer i store dyp,

I brede folder -

Fra jordens ytterpunkt

Til verdens ende.

Vi vandrer med tiden,

Som drar i oss.

Tiden går hurtigere år for år,

Og legger bak seg historien

Som slagg og sand.

Vi vandrer med forventning i blikket,

Og rir stormen mot høyden.

Vi vil opp og fram,

Og stirrer nedenfra mot stjerner

Som drar oss til seg.

GJEST

Vi er gjester,

Og naturen hilser oss velkommen.

Vi sluker lys og varme,

Og tilpasser oss.

Vi er en maske i tøyet.

Vårt hjerte er febergull på veien.

Vårt navn seiler på åpen sjø.

Vi snakker om hjerter.

Vi ser oss omkring,

Og merker at hjertene slår i takt,

At vi er på samme vei, til samme adresse.

Vi er gjester, og skal tilbake.

Vi vil ikke omkomme i fjellet,

Men spurte videre.

Urviseren går mot null.

Lyset tynnes ut,

Og vi må kle oss etter været.

Vi er fremmede

Og søker et hjemland

Med sol og varme hender.

ØY I HAVET

Jeg er en øy i havet.

Bølgene kommer og går

Årstidene springer om kapp

Med livet.

Jeg er omringet av hav,

Og har bånd til himmelen.

Jeg frykter været,

Men holder meg varm.

Jeg er i karusellen

Og kommer tilbake til meg selv.

Jeg er på samlebåndet

Som drives av bølger på havet.

LETER

Jeg leter etter en dør, en åpning,

Et annet lys.

Jeg beveger meg i tåken,

Og kommer frem ved hjelp av krefter utenfra.

Jeg leter etter nærhet, og går fremst i køen

For å se morgensolen.

Jeg ruster meg for vinteren

Og kler meg i ull og gode kart.

Jeg leter etter retning,

Og lokaliserer mine kjære på en odde –

Der bølgene slår natt og dag.

Og lanternen er sloknet.

Blomst-Ill.