GYLDNE BLADER Poesi 2014/9 – Kp3 *Sigve Lauvaas

Gyldne blader-ill.

GÅ PÅ VANNET

Det er nå vi skal gå på vannet.

Jeg har betalt avgiften

Og lever av gode gjerninger.

Jeg tror, og har det i orden med Gud.

Fakkelen lyser.

Jeg har ikke glemt,

Men ser meg ikke tilbake.

Jeg klamrer meg til ordet,

Og fokuserer på kjærligheten

Som baner vei i ørken

Og gjør vann til vin.

Nå kan jeg gå på vannet, rettferdig,

Og leve av å lovprise min Herre.

Navnet bor i meg,

Og jeg glir ikke bort.

Jeg har himmelen over meg,

Og jorden er skammel for hans føtter.

I nåde kan jeg gå på det tørre

Til De levendes land.

JEG FØLER

Jeg føler profilene,

Og kjenner meg frem på kroppen

Til linjene krysser hverandre.

Hukommelsen griper tak,

Og stadig er jeg til stede

I de ulike kapittel.

Jeg kjenner loven, og følger grensene.

Du lot meg unnfange,

Og jeg føler ditt nærvær.

Men jeg visste ikke at ansiktet

Var det øverste i verden,

Og fiskene i havet våre søsken.

Jeg føler slektskap med Israel,

Som gav oss navnet,

Så vi kunne se og føle hverandre

Som søsken.

Men Stefanus ble steinet

For sin tro.

ALENE

Den gylne barndommen

Svinner hen.

Luft og håp gir jeg til alle barn

Som kommer fossende,

Mens jeg er på vei ut.

Jo færre folk, jo mer rom og luft.

Jeg er overflødig, overflødig.

Alene sitter jeg i en krok

Og pusler verden.

Barndommen er et kapittel for seg.

I dag rives murene,

Og jeg ser alt som en avvisning.

Jeg er ikke god nok.

Kriteriene for å bli akseptert

Er skyhøye.

Om jeg er en utvalgt, må Gud vite.

Jeg er alene med tankene:

Å bli forvandlet til jord igjen.

UNDERSKRIFT

Jeg skal underskrive det kongelige brevet.

Partene er blitt enige om en ny lov.

De døde skal få sitt, og de levende skal få sitt.

En trenger ikke drømme om makt.

Den er lagt ned i oss, 

Som et mineral i berget.

Jeg skal få se en ny verden som ikke er synlig,

Og bære frem et takkeoffer -

For tidens tegn i sol og måne.

Jeg skal skaffe meg visdom i navnet,

Som jeg skriver dag og natt 

Med sjelens hjertepenn.

Jeg skal sette foten i De levendes land,

Og hilse med jubel: Det er fullbrakt!

Den ene skal møte meg på veien

Og fylle meg med guddommelig kraft og lengsel.

Men størst av alt er Den gylne porten, 

Jerusalem.

BRYT DEG INN

Bryt deg inn i min villa

Og ta av deg kappen.

Jeg er alene, og hjerte slår.

Kom inn og dekk bord

Så alle kan spise

Før forvandlingen skjer.

Bryt deg inn i livet mitt

Med sang og jubel.

Jeg vet at du elsker høsten,

Og frukten er moden.

NATT

Månen skulle gå ned.

Den skulle dale i sølvgrå skyer.

Natten er på hell,

Og stjernene henger over taket

Som gylne strenger.

Natten går inn i trærne,

Og kryper sin vei når lyset kommer.

Den har ankerfeste i tiden,

Som trekker alle med seg

Til en gyllen sommer.

Hagen hviler i hellig fred,

Og blomster nikker og neier.

En dråpe honning er nok for vår jord.

Så rir månen over gylne fjell,

Og møter oss med et kyss hver morgen.

Gylne båter seiler over himmelbuen.

Englene sår gull på markene,

Der sauene beiter,

Og menneskene møter Gud

Ansikt til ansikt i en syngende måne.

  

DIKT

Diktene mine går foran meg

Og drar meg med.

På de værharde slettene går diktene

Som et rullende teppe.

De farer utover til en gyllen solnedgang.

Jeg er i bevegelse, og diktene beveger meg

Fra byen til fjellet, fra fjorden til havet.

Jeg ser en øy i det fjerne.

En båt lyser i horisonten.

Kanskje er det Noas ark?

TJENER

For alltid er jeg en tjener.

Født til tjener, oppvokst som tjener,

Og innviet i tjeneste for livet.

Jeg er en tjener, mumler eselet.

Jeg er en gjest, sier min bror,

Og tar til seg av frukten.

En tjenestepike kommer med kaffe,

Og neier til takk.

Takk for at jeg får tjene deg,

Sier tjenestepiken,

Og kler seg i silke og skarlagen

Til den store festen.

Se arrene mine. Noen må ha slått meg.

En tjener har sine skrubbsår.

Det blinker i fjellet av bølgeslag.

Mørket er opplyst av engler

Som skal hente tjenestepiken hjem.

Ansiktet lyser av gylne blader.

  

K.Herredsvela-ill.