LIVET MITT SKRIVER Poesi 2014/8 – Kp6 *Sigve Lauvaas

Werenskjold-ill.

STILLHET

Vi innlemmes i stillhet.

Vi står på en frodig plen

En morgen i skumringen.

Tåkelyset er over åsen.

Hagen bortenfor hagen blomstrer.

Landskapet preges av en tydelig arv.

Stemningen sprer seg som lys or mørket.

Trærne stikker opp av doggbanken

Som fjell or havet, som mennesker som puster

Nytt liv i naturen, i verden som omgir oss.

Det skriver i landskapet en fortelling

Om en ny tilværelse.

Stillheten kommer inn språket

Og kaller på oss.

PUST

Kanskje er det enklere å snakke, utforske,

Smake alt som byr seg,

Viss vi kan puste fritt, i åpent landskap?

Kanskje er tingene i naturen en påminnelse

På vårt eget liv.

Vi gjenkjenner vekster, og døden.

Nytt liv blir skapelse i Guds hånd.

Vår tankekraft gjør tusen valg hver dag. Vi lever

Med åpen minn. Vi puster etter behov.

Vi søker det enkle, og er forsiktige. Vi lytter.

Vår sjel er urolig til det finner hvile.

Stillheten maner oss til å bære navnet,

Hvile i grønne enger og puste

Kjærlighet til vi sovner.

TIDEVANN

Der er rytmer i tidevann.

Vinden jager i fjellet, tretoppene gynger.

Natten lyser i bortgjemt måne.

Menneskebarnet kryper inn i huset.

Livets vev snører seg sammen som en sommerfugl.

Snart er det tid å samle nøtter for vinteren.

Verdens tidevann er skremmende.

Men, vi skal leve til en ny vår,

Og høre musikk av lyset.

SKJØNNHET

Du er skjønn, helt unik.

Du skal gå på gater av gull.

Byen er hellig,

For du vil være der.

Lyset skinner i mørket,

Og jorden blir blendet av lyset.

Ditt ansikt lyser av skjønnhet.

Ditt liv er et speil av tiden,

Og du er et bilde av Gud.

STJERNER

Stjerner er blomster på himmelblå hvelv,

Øyner som ser oss og favner.

Av alle små kjærtegn, er stjerner en trøst

Som gir oss stemme og jubel.

Vi er en blomst som visner mot høst,

Men stjernene følger oss alltid.

De skjelver og blinker og fyller vårt hus

Med musikk fra en annen verden.

Takk, Gud, for gåten å være født i støvet,

Og vis meg din vei gjennom alt.

La dine stjerner trøste mitt hjerte og sinn,

Så jeg kan leve i fred til du kommer.

  

SE MEG

Se meg når jeg går på denne jorda

Uten medalje, uten pene klær.

Se meg i drømmer og tanker som svever

Og lokker til seg nektar og frø

Fra en annen verden.

Jeg går langsetter en elv, oppetter et fjell,

Bort til det grenseløse landet.

Se meg med hjelm og vinger.

Over alt vil jeg bevege meg nå,

Som vind og vann og luft.

KOMMUNISERE

Vi bør kommunisere med alle,

Også med de som ikke har et språk.

Snakk til de små som nettopp er født,

Så de forstår at du elsker dem -

Mer enn frukt og grønt, et avkom.

Favn de etterlatte med kjærlighet

Så de kan se landskapet rundt

Som et sted å bygge og bo.

Kommuniser med blomster og trær

Som til små barn. De er vårt turmiljø

Som åpner grinder og skaper glede og håp.

Se at du hører til i selskapet, og dans

Til den lyse morgen, og skriv navnet i alt

Fra begynnelsen til enden,

Så vi har noe å falle tilbake på

Når høsten kommer

Og vinteren skjuler våre liv.

LYS

Som fyrlys langs kysten lever vi, og speiler oss

I landskapet, mens andre leter etter havn.

Vi søker til vertshuset og sover til nye krefter

Til alle lys er slokket, og vi igjen er ribbet

Som skogens lauvtrær, mens vinden blåser

Himmelen ren for skyer, og månen titter frem.

JEG TROR

Jeg tror på en framtid,

På gode avlinger og mat nok til alle

Som vil bøye seg ned og ta imot.

Jeg tror på skogens trær og jordens gull.

Kornet skal skape fred i verden,

Og vannkildene skal gi vokster og håp.

Tankskip og frakteskuter av alle slag

Skal møte oss i landskapet,

Og himmelens fugler skal synge igjen.

Jeg tror på et hjerte som banker, og vil

Åpne seg for de tusen kilder som veller frem

I sporet til de hellige. Og våre drømmer

Blir til et segl med kjærlighet som favner

Og bærer våre barn til et bedre hvilested.

ANNERLEDES

En evig taushet kretser rundt deg.

Men du er midtpunktet.

Som et tuntre vokser du inn i slekten

Og bøyer deg frem mot lyset som en blomst

Og farger kartet.

De andre ser deg. Du vokser med nye skudd

Og kan alt, uten å tigge. Du tar imot inntrykk,

Og skaper glede til omgivelsene.

Du kan trylle, og er synlig, nær.

Du overøser verden med håp og tro,

Og dine drømmer fosser frem

Som lysstråler fra klar himmel.

Du er stum, men taler med ditt språk til en hel verden.

Fra en gåtefull natur gir du oss løfter, og gyller landskapet

Med nye farger. Du er som en som roper i blinde

Og får svar fra tusen fjell. Ekkoet lyder i tusen år:

Lyset forvandler. Lyset forvandler.

Kjærlighet føder et levende håp.

Av drømmer blir man rik.

Werenskjold-ill.