21.
TONER
En
tone som lyser.
Milde
toner mellom mennesker.
En
opplyst verden.
Her
bor vi, hver for oss.
Og
tonene siler fra stjerner
Og
lyser inn i vårt hjerte.
Toner
lyser livet,
Og
helt fram til korset.
Jeg
søker din stemme med lengsel.
Bare
din kjærlighet
Kan
møte mine strenger.
Bare
du kan løfte meg over fjellet.
Den
hellige tonen forvandler
Og
gir meg evig liv.
Jeg
søker ditt ord, dine hender.
Dine
øyner gjennomstråler meg.
SMERTE
Uten
at noen visste det
Kom
denne smerten smygende
Og
bemannet hele kroppen, rom for rom,
Til
jeg var lammet
Og
måtte kjøres i rullestol,
For
jeg hadde ikke krefter mer.
Nesten
ingen ord ble sagt.
Men
fra dette øyeblikket var smerten
Min
nærmeste nabo og uvenn.
Jeg
klarte så vidt å leve videre,
Og
tenker på alle turene.
Hele
livet kommer nå i revy,
Og
jeg føler meg beæret
Som
ennå har krefter nok til å følge med
Fra
dag til dag.
Jeg
er båret på virkelighetens armer,
Og
har hjelpere til det meste,
Men
ordene stuper i meg
Og
holder meg våken, og i form
Til
å ta nye skritt mot målet.
22.
FISKETUR
Det
ble en annerledes dag.
At
jeg tok meg en tur, var ikke uvanlig,
Og
at jeg prøvde fiskelykken,
Var
helt normalt.
De
små røde og brune fiskene
Var
som venner i sjøen,
Og
jeg ville gjerne ha tak i dem.
Og
det ble napp,
Og
fisken fikk jeg på land.
Men
så smatt kroken
Og
fisken i det våte element,
Og
i strevet ploppet også jeg uti,
Med
klærne på.
Det
ble en kamp på livet.
Jeg
kunne ikke svømme, og sjøen var kald.
I
basketaket gikk jeg under
Både
en og to ganger. Tredje gangen
Var
jeg i en døs, ferdig til å gi meg.
Da,
i samme sekund kommer
En
arm og drar meg opp.
Livet
var reddet.
Og
redningsmannen var en engel,
Min
brors beste kamerat.
De
var på sykkeltur, og ville nedom
Lauvåsvågen
for å se.
Det
reddet livet.
Og
jeg ble plassert på sykkelbrettet,
Og
kjørt hjem til mor og far,
Som
hvilte middag.
Det
var en søndag på sensommeren.
Høyet
var i hus,
Og
jeg fant en hule å gjemme meg i.
Her
sovnet jeg,
Og
vaknet en time senere.
Noen
ropte på meg, ropte mitt navn.
Kliss
våt måtte jeg krype frem,
Som
en grevling or hiet.
De
våte klærne måtte byttes med tørre.
Livet
måtte gå videre.
Engelen
gav meg livet på nytt.
23.
LØFTES
BORT
Løftes
bort fra rommet,
Løftes
av ord som griper, bærer.
Jeg
hører stemmer, melodi,
Og
løftes i en hellig tone.
Kjenner
ømhet, harmoni,
Og
slapper av.
Ordet
gir meg fred. Alene
Går
jeg ut. Jeg lever,
Kjenner
pulsen. Våren kommer.
Livet
spretter i lund og li.
Min
dag er stor.
Det
lyser over fjellet.
Og
her bor jeg.
Et
eventyr å være til.
Jeg
spør. Du svarer.
Alt
er kjærlighet.
Min
Gud, min Gud.
Takk
for i dag.
DANSER,
FØLER
Jeg
bringer ord i nye rom,
Jeg
sår frø i moden åkerjord.
Hver
teig skal vokse,
Modne
aks skal skjelve, nikke,
Danse
som en våryr fole.
Se,
nå danser også jeg,
Føler,
kjenner sommervarmen,
Fester
blikket på en blomst,
Løftes
bort i eventyret.
Liljer
vokser, fugler synger.
Barnelatter
vekker minner.
Jeg
er fri, og reiser ofte.
Mine
vinger løftes, bærer bud
Over
alle hus og fjell.
Snart
er månen i mitt øye,
Snart
er stjerner. Gud er til.
Jeg
kan telle, kjenne smerte.
Gleden
gjør meg nesten blind.
Du
er kronet, Edelwaise.
 |
| Illustrasjon-Livet |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar