ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.24-26) *Sigve Lauvaas

Livet-Ill.

24.

BARN

Det bor et barn på hvert hushjørne.

I hele verden bor et barn i oss.

Vi kom til verden, og puster.

Nødvendigvis skal vi leve som ord og lys.

Og alt som skjer opp gjennom trappeheisen

Får oss til å bli som barn igjen.

Vi lever, og begivenhetene setter spor

Som vi tar med oss på innsiden

Og stempler med våre føtter.

Og med vår munn gir vi beskjed

Hvor landet ligger.

TENK

Tenk, dette barnet er nærvær.

Som en liten fugl kommer det

Og klapper i hendene,

Og flyr mot himmelen når tiden roper.

Det er samling i en sky, eller i et tre

Langt der oppe.

Vi speider, men når ikke opp.

Som en ildsøyle lyser barnet

Og forteller sannheten.

Tenk, det er av barnet vi får vite om røttene

Har god jord, om været -

Som skyller oss mot de levendes land hver dag

Og gir håp, uten spørsmål

Om hvem vi er, eller hvor vi skal.

OVERLEVERE

Vi overleverer oss. Hvert ord er en overlevering.

Livet lever, løper på hjul, bærer meldingen 

Om hvem vi er, roper navnet, lyser veien.

Hver dag strekker vi oss, gir signaler, puster kraften

Som får oss til å vokse, kjenne at vi er budbringere

Av ordet som kan smelte is, omskape verden,

Helbrede syke, vekke opp døde –

Til en blomstrende hage, til brød og vin.

25.

TID

Årene går. Årene lever.

Tiden roper i alle hjem.

Tiden er midt i alle, sentralen

For alt som er til.

Dikt meg en tid. Ønsk meg en sommer

Med ryggrad og pute.

La meg få hvile i paradis

Og smake på epler og pærer.

Løft meg inn i din aftensang.

Se meg i speilet, og les meg

Før tiden renner ut.

ORD

Jeg har et ønske, en lengsel etter ord.

Mine drømmer om Jerusalem

Må aldri tape spor, bli dradd i tvil.

Jeg reiser frem med styrke, og høster

Der jeg ikke sådde.

Tiden er min tilflukt, venn.

Jeg skriver navn, og havet ruller tusen mil.

Det går mot høst, og alle pasienter

Får en luftetur. En deilig vår

Griper oss. Av nåde kan vi leve,

Speile oss i mennesker og

Som etterlater håp om fred på jord.

ÅR

Jeg blir 63, og kan dø

Når tidens nettverk klippes av.

Jeg tar en heis, så er det klart.

Jeg er på vei umiddelbart,

Som tordenvær og lyn.

En hendelse, en togreise uten stans,

Over livets hav, over alpene,

Med tilgivelse for alt. Jeg ser

En ny og bedre bolig, en åpen dør.

Velkommen hjem!

26.

FLAGG

Vårt flagg møtes i toner og ord,

Smale striper av farger, sol

Som stiger og synker.

Vårt flagg er et speil, et forgjengelig bilde

Av noe stort som seiler med vinden,

Og kommer igjen og igjen.

Det flagger i dag. Det hvisker fra tusen flagg

Fra sjøfarere, fra bårer av gull

Som kommer mot land.

I flagget er du. Vår klode flagger for alle. Vårt liv

Er en høyde, et fjell som stiger og flyr.

Og snart er det dagen din. Et eventyr

Av tusen nasjoner og flagg som roper til deg.

Du er rik. Flagget vitner, signatur,

Ditt navn. Ditt navn.

FEDRELAND

Sjeler bytter fedreland,

Reiser på dunlette vinger

Og bygger hus.

I soloppgang jager hellige sjeler

Innover landskapet, lever i bølger

Og heiser flagg.

Våre sjeler surfer i verden, reiser

Fra sted til sted, tråler havet for gull

Og flyr i eventyr, speiler slekten

Som lyser i minner.

Våre mektige røtter lyser

Slik vi er.

BLOMST

Kom nå lille blomst, kom med lyst og kraft,

Med spor av musikk og dans.

Spill gjennom dager og netter vårt steinrike landskap.

Gi oss et bilde på vår: hestehov og hvitveis, løvetann,

Ballblom og gullstjerne, marsfiol.

Ordet lever i oss-Ill.