DITT LIV, DINE ORD - Poesi2015/3 - D9* Sigve Lauvaas

Natur-Ill.

D9.

TOGET GÅR

Hurtigtoget raser

Gjennom landskapet.

Og menneskene på toget

Stirrer ut som fremmede,

Med vissheten om -

At sånn er livet.

Neste stasjon, Dovre.

Og reisen vil ingen ende ta,

Og mørket kommer

I de svarte skoger,

Mens skyvedøren går opp

For nye aviser.

Hurtigtoget peker

Mot endestasjonen, Bodø,

Og legger fjellene bak seg

Som en barnelek

Før teppet faller,

Og toget er i mål.

Da går menneskene av,

Og yrer rundt i byen

Før noen drar til Lofoten

Eller Røst – på ferietur,

Før hurtigtoget

Går i retur for Jæren.

USYNLIG POESI

Det er krevende å skrive

Uten luft, uten lys.

Jeg vil gjerne,

Men forguder de gamle mestere

Som aldri tier.

Tiden er verdifull

Som dråper i vannet.

Og meterstokken feiler

Viss en centimeter

Blir sagd bort.

Uten et øyeblikk

Faller bygningen sammen

Og vi har ikke mer å bestille.

Tiden er nøkkelen til alt.

GLAD

Jeg gleder meg over medaljene,

Selv om det ikke er min sak

Å føre nasjonene sammen.

Jeg er glad for språket,

Og går fra hus til hus

Med små ord

For å spre glede

Til folk som er etterlatt

Og stadig våker.

Jeg er glad for landsbyen

Som vokser i denne tiden

Hvor sykdommer herjer

Og gruvene

Blir til gravkammer.

Jeg gleder meg over den ene

Som overrasker

Med godvær og modne aks

Før tiden,

Og taler menneskene

Med rikelig frukt

Til jubel og sang.

KOMMER

Jeg kommer fra grensen

Og vender tilbake

Når maisen er moden,

Og jeg har fylt alle mål med gull.

Jeg står med tomme hender

Og møter livet,

Som vekker meg til innsats

For gatebarn i Guatemala og Paris.

STEIN

Steinen bærer huset

Som en del av byen

Som lyser i mørket

Når alle lamper er tent.

Fjellet bærer steinen

Som bærer huset

Som lyser i mørket

Når været tillater det.

Steinen og lyset

Gir oss rikelig plass

Under taket.

Hva en best kan unnvære

Er umulig å svare på.

Steinen er grunnmuren i byggverket

Som lyser i hvert ansikt

Som et mirakel -

Til målet er nådd.

LYS

I det vårlige lyset

Planter vi frø,

Og venter til spiren

Våkner med blad og stilk

Til en fin blomst.

Blomster er som øyner

Over hele jorden.

De fanger oss i speilet

Og forteller vennskap

Med kjappe glimt

Som stjerner i rommet,

Som barn

Som lærer å gå.

 

Gammel vei-Ill.