DITT LIV, DINE ORD - Poesi2015/3 - D5* Sigve Lauvaas

Foto-Ill.

D5.

RING

De som går i ring

Har ingen mål for vandringen.

Jorden går rundt seg selv

For å holde form og stil.

En ring stopper aldri.

Et spor blir til en løpebane

For dem som er i ringen.

Da gjelder det å bryte ut

Mens det ennå er tid.

ORD

Jeg finner ikke ord

For alt som er usagt,

Men jeg kan klage

Når ordene ikke når meg.

Mine ord er som føtter,

De stikker seg frem.

Og alt har sin pris.

Men ingen betaler for ord

De ikke har hørt.

LIVET

Et liv uten ånd og kraft -

Gir en tørr materie, uten håp.

Men livet i nåden vokser

Som barn og blomster i lyset.

Livet har et stort hjerte

For den ene

Som vekker oss med sang.

Livet kaller barnet til seg

Fra første sekund.

Livet favner alle, og suger nektar

Fra husets kjøkkenhage.

En humle eller bie

Gir et godt håndtrykk.

Vi kan ikke tenke oss livet

Uten sol og regn i åkeren.

DYPET

Jeg finner ikke noe dypere

I et menneske

Enn dybden i mitt hjerte.

Her er det uendelige verdensrommet

I et nøtteskall.

Jeg er på sporet av en stjerne

Som vil ta meg med,

Når bunnen er nådd.

MENNESKE

Jeg plages av støy på jorden,

Og oppretter en vegg -

Så jeg kan holde ut

Til alle veiene er stengt

For tungtrafikk.

Jeg plages av for lite armslag

Til å utvikle meg.

Kornåkrene blir asfaltbelter

Og høye hus.

De bygger ned jorden

Som skulle gi oss levebrød,

Uten tanke på barn og barnebarn,

Som aldri får oppleve

Et levende landbruk.

LIVET

Noen gravlegger,

Andre baker brød.

Livet må gå videre.

Mennesker står i kø

For å bli født.

Livet er en tynn vegg,

En tråd fra begynnelsen.

Livet er et gitter av ord

Som roper etter lys,

Og ber om fred.

KORT

Jeg er for kort

Til å bli sagd over,

For kort til å være fiskestang.

Jeg er bare en flis i byggverket,

En nagle i båten

Som holder verden sammen.

Jeg er for kort

Til å komme i mål ved egen hjelp.

Jeg må ha noen til å dra.

Jeg er for langt nede

Til å komme så høyt som stjerner.

Jeg trenger vinger for å fly.

ORD

Hvor er ordene

Som ble gravlagt på kirkegården,

Som var med lasset

Når alle sov?

Hvor er lyset som formidler

De gode gjerninger

Og holder liv i menneskene

Dag for dag?

Hvor er navnet som ser meg

Når mørket jager

Og himmelen blør av krig

Og hungersnød?

Hvor er ordene

Som lever og gjør alle synlige,

Og skriver med gull:

Jeg elsker deg.

MÅNE

Månen kommer

Som bestilt inn døren,

Og legger seg som en katt

Under ovnen -

Og maler gull på vegger og tak

Til lilleviseren går mot fem,

Og bakeren er i sving

Med hvetebrød. –

Stillheten blir forskjøvet

Til neste måned.

Og vi kan gjette utfallet,

Viss ikke skyene dekker galleriet

Med sort pensel.

Da må alle skaffe seg billett

Til en ny forestilling

Under åpen himmel, om travelhet

Som gir ryggsmerter og stress -

Til levebrød for noen,

Og bekymring for andre.

KORN

Jeg vil ta imot korn

I stillhetens hus,

Så jeg kan bli vis

Og kjenne rett og galt.

Jeg vil vekke mitt sinn

Så jeg ser den usynlige

Og kan åpne meg

For min neste.

Jeg vil strø korn i verden,

Så noen kan få hjelp

I travelheten,

For livet er ikke enkelt.

Alle trenger et gullkorn

For å overleve.

Kornet er livets brød

Fra begynnelsen.

Foto-Ill.