Powered By Blogger

søndag 22. februar 2015

DITT LIV, DINE ORD - Poesi2015/3 - D3* Sigve Lauvaas


Fargerik by-Ill.


D3.
STILLE

Jeg kommer fra venterommet,
Hvor alt er stille.
Noen stirrer i gulvet, andre i taket.
Ingen ord kommer ut.
Men en redsel i øynene forteller.

Hvite klær, kirurgi,
Et kobbel av lys og instrumenter,
Men ingen hånd å holde i.
Alt er kjølig.
Venterommet har et eget språk.

Jeg kommer fra varme omgivelser
Og strekker halsen i speilet.
Her er mange ansikter,
Pasienter på toget som suser forbi.

Jeg sitter i lyset,
Og er taus som en olding.
Jeg vil ikke vekke anstøt med ord
Som krysser rommet.
Jeg biter stillheten i meg
Som en kald mur.
Her er jeg fanget nå,
Og ute er frihet og stjerner.


LYS

Lyset er spunnet inn i alle mennesker.
Vi har et eget rotsystem,
Hvor slekten har sin plass
Med vinduer til livet som rusler i undring
Over landskapet og himmelhjulet.

Vi reflekterer og fylles av observasjoner,
Og beveger oss i tid og rom,
Som et frø som vokser ut av seg selv
Til en skog ingen aner dybden i
Og rekkevidden av.

Vi foretar oss mange ting på overflaten.
Og inni oss er en foss av tanker
Som ligger som grunnvannet i jorden,
Og vekker oss til liv.

Omsider reiser vi oss som midtpunktet
Og favner lyset, – som gjør oss oppmerksomme
På ordene, språket, kjærligheten.
Vi eksisterer, er skapt som kronen
I hele universet.
Vi er lyset som ble til gull.
Og livet er ånden som tar oss med
Til ringen slutter.


REKK MEG

Rekk meg en hel dag,
Og jeg vil ta imot.
Rekk meg ditt ansikt,
Og jeg vil speile mitt liv.

Du er mitt ord.
Du er som en dråpe vann
Som aldri tørker ut.
Du stiger som en sang
I mitt indre,
Du bruser som en foss i fjellet.

Rekk meg din hånd,
Så er vi venner.
Du er lyset over alle lys,
Og jeg er en pilegrim på veien
Som søker et herberge.


ORD

Ord som nesten ikke er født
Blir til levende steiner.

Jeg ser ansikt i ord
Og bilder på veggen.
Jeg ser et hjerte som taler fred
Og gir oss kursen mot målet.

Gjennom bølger av hagl skal vi vandre
Mot de levendes land.


VIND

Vinden river, sliter, uler,
Ber om bølger, - rettferdighet.
Vinden slår mot fjellet, miner,
Soper flyktig sand og lauv.

Vinden egger seg til kamp,
Rensker veien, åpner dører,
Kiler ned i dype sprekker,
Trenger gjennom marg og bein.

Vinden ber meg om å tie, -
Gå i dvale, krype sammen.
Kjenne at jeg ikke duger,
Bøyer meg for sleggestormen

Så har vinden nådd sitt klimaks.
Taket letter, huset faller.
Jeg er såret, skogen uler
Verden er i giftig opprør.

Fly min vind, så jeg kan leve.
Heise flagg, og frykte Herren.
Jeg vil heller bo med geiter
Enn å lugges av en dåre.


TANKE

Snart faller tankene på plass,
Og puslespillet er ferdig.
Jeg kan reise hvor jeg vil,
Fly med fantasiens vinger
Over skyer - til en ny og gyllen klode.

Jeg kan se en hær av engler
Stå langs veien - helt til målet,
Til en ny og grønnkledd jord.

Ingen gråt og ingen krig.
Kjærlighetens klokker kimer,
Stjerner glitrer.
Klokkespill i natten stiger.
Musikks toner griper om seg.

Det er fest i tempelhallen.
Lyset senker seg mot jorden,
Og favner alle med et glimt
Av himmelen.

Alle bærer lyset i seg,
Som skaper med sitt ord.
Alle har en del av kraften
Som forvandler steiner til brød.

R.Larssen-Ill.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar