D7.
BARE
ORD
Bare
ord, bare ord.
Språket
glitrer.
Ordene
synger
Fra
sin hytte.
Vi
er søsken på jord.
Myriader
av ord
Kommer
til meg i skyer,
I
flaskepost og brev -
Fra
nær og fjern utpost
Som
lyser i havet.
Ord
er vandrende lys.
De
skinner og lukkes
Bak
tykke permer,
Og
åpnes en vakker dag
Til
pipekonsert.
Ordene
går i brattheng
Og
klatrer i fjell,
De
flyr som en humle
Fra
blomst til blomst
Og
maler sitt navn.
Bare
ord er ord
Som
gir seg til kjenne
Med
stilk og rot,
Og
lyser i språket
Som
stjerner på jord.
NÆRHET
Vi
prøver å nå hverandre
Med
brev.
Men
ordene når ikke frem,
Selv
om vi er dyktige
Og
har en lysende fremtid.
Mine
hender skriver i sanden
Og
lengter
Å
få et glimt av solen,
Som
gir nye krefter til språket
Som
bærer menneskene
Som
skåler av nærhet.
Ordene
blinker.
Og
hjertene danser
Når
ordene kommer på innsiden,
Og
beveger sjelen
Så
vi ikke klarer å leve
Uten
nærhet.
Ordene
er byggverk fra begynnelsen.
Inntørkede
munner
Har
ingenting å berette,
Men
jeg kan fortelle om lyset
Som
gav ordene liv.
Engler
skriver om nærhet
I
usynlige bøker,
Som
er svøpt i hvert menneske
Som
kilde og inspirasjon
Til
å møte hverandre
Før
huset raser.
DEN
ENE
I
det evige rommet
Skriver
den ene med gull
For
å minnes alle dager
Fra
begynnelsen.
Våre
liv blir skannet
Sekund
for sekund
Og
tatt vare på i albumet
For
slekten.
Den
ene kan kunsten å minnes
Hvert
barn med navn,
Så
ikke noen blir glemt
Når
arven skal deles.
Han
skriver i rommet
En
festsang til seremonien
Som
begynner hver morgen
Når
solen står opp.
FJELL
Kulden
i fjellet
Er
som en høy skulder
Av
isende vind
Over
panne og rygg
Til
søsken i landskapet,
Som
holder seg fast
Med
dype røtter.
Den
nordiske kulden
Brekker
is ved polhavet
Og
forsvarer seg mot mygg
Og
vårfornemmelser
Med
tykk snø
Og
isende vind i fjellet
Som
jager gjestene bort.
Fjellet
lyser majestetisk
Og
forteller all verden
Om
sin makt og velde
Som
strekker seg fra pol til pol
Med
høye rygger
Og
dype søkk,
Til
en underjordisk hvelv
Som
binder jorden sammen
Til
en celleklump.
JANUAR
Jeg
ønsker å bli i januar
En
grensepost
Som
vinden lugger
Og
solen gyller.
Jeg
ønsker å nyte stormen
På
de syv hav,
Og
kjenne den usynlige kraften
Som
beveger menneskene
Til
nye horisonter.
Min
sjel er ikke utbrent,
Og
jeg elsker å fly.
Men
jeg kan ikke forlate mine kjære
Før
isen er frosset
Og
alle havner er stengt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar