Powered By Blogger

tirsdag 24. februar 2015

DITT LIV, DINE ORD - Poesi2015/3 - D7* Sigve Lauvaas


Foto-Ill.




D7.
BARE ORD

Bare ord, bare ord.
Språket glitrer.
Ordene synger
Fra sin hytte.
Vi er søsken på jord.

Myriader av ord
Kommer til meg i skyer,
I flaskepost og brev -
Fra nær og fjern utpost
Som lyser i havet.

Ord er vandrende lys.
De skinner og lukkes
Bak tykke permer,
Og åpnes en vakker dag
Til pipekonsert.

Ordene går i brattheng
Og klatrer i fjell,
De flyr som en humle
Fra blomst til blomst
Og maler sitt navn.

Bare ord er ord
Som gir seg til kjenne
Med stilk og rot,
Og lyser i språket
Som stjerner på jord.


NÆRHET

Vi prøver å nå hverandre
Med brev.
Men ordene når ikke frem,
Selv om vi er dyktige
Og har en lysende fremtid.

Mine hender skriver i sanden
Og lengter
Å få et glimt av solen,
Som gir nye krefter til språket
Som bærer menneskene
Som skåler av nærhet.

Ordene blinker.
Og hjertene danser
Når ordene kommer på innsiden,
Og beveger sjelen
Så vi ikke klarer å leve
Uten nærhet.

Ordene er byggverk fra begynnelsen.
Inntørkede munner
Har ingenting å berette,
Men jeg kan fortelle om lyset
Som gav ordene liv.

Engler skriver om nærhet
I usynlige bøker,
Som er svøpt i hvert menneske
Som kilde og inspirasjon
Til å møte hverandre
Før huset raser.


DEN ENE

I det evige rommet
Skriver den ene med gull
For å minnes alle dager
Fra begynnelsen.

Våre liv blir skannet
Sekund for sekund
Og tatt vare på i albumet
For slekten.

Den ene kan kunsten å minnes
Hvert barn med navn,
Så ikke noen blir glemt
Når arven skal deles.

Han skriver i rommet
En festsang til seremonien
Som begynner hver morgen
Når solen står opp.


FJELL

Kulden i fjellet
Er som en høy skulder
Av isende vind
Over panne og rygg
Til søsken i landskapet,
Som holder seg fast
Med dype røtter.

Den nordiske kulden
Brekker is ved polhavet
Og forsvarer seg mot mygg
Og vårfornemmelser
Med tykk snø
Og isende vind i fjellet
Som jager gjestene bort.

Fjellet lyser majestetisk
Og forteller all verden
Om sin makt og velde
Som strekker seg fra pol til pol
Med høye rygger
Og dype søkk,
Til en underjordisk hvelv
Som binder jorden sammen
Til en celleklump.


JANUAR

Jeg ønsker å bli i januar
En grensepost
Som vinden lugger
Og solen gyller.
Jeg ønsker å nyte stormen
På de syv hav,
Og kjenne den usynlige kraften
Som beveger menneskene
Til nye horisonter.

Min sjel er ikke utbrent,
Og jeg elsker å fly.
Men jeg kan ikke forlate mine kjære
Før isen er frosset
Og alle havner er stengt. 


Hemsedal-Ill.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar