DITT LIV, DINE ORD - Poesi2015/3 - D8* Sigve Lauvaas

Landskap-Ill.

D8.

STEMME

Stemmen din synger en ny dag

Og vinden blåser over beitemarkene

Til en frodig vår

Som synger om fedrelandet

Som elsker poesi.

Omhyggelig blir ordene sluppet løs

Som fugler i rommet.

De beveger seg imot våre hjerter,

Som åpner seg mer og mer

Og synger med nye lepper

I morgenkoret.

POESI

Ord blir tråkket på

Som gras og sand.

De har ikke makt til å innfri

Som skuespillere,

Høytalere.

Små følsomme ord

Kan likevel åpne dører

I ditt frodige liv.

Og du kan få en større glede

Med impuls fra stjerner,

Når mørket faller

Og himmelen er blå.

MITT LIV

Du kan ikke lese mitt liv

Mellom linjene.

Også jeg har en bakside

Og tykke permer.

Alt ved meg er en vegg med bokstaver,

Et galleri av bilder fra alle år,

Som omgir meg fra alle kanter

Og skubber meg videre

Som en gammel bil.

SØVN

Når jeg sover i ørkenen

Er søvnen som en ørkenvandring

Med sand og atter sand

I bølger av maktesløshet.

Jeg skummer stjerner

I søvnen som bærer min vandring

Over alle fjell

Til fjerne himmelstrøk,

Der slekten har sine kameler

Og John Deer.

Jeg drømmer om et speil

Som forteller alt

Om fremtidens vinder,

Og den ene

Som er mitt ytterste holdepunkt

I liv og død.

LYS

Kroppen fylles av lys

Som forplanter seg til landskapet,

Der jeg går med stav

Til kilden som veller frem

Fra jordens indre.

Lyset følger mine øyenkast

Og strekker seg over hele kloden

Som en himmelbue,

Så vi kan gå tørrskodd over havet,

Helt til Jerusalem.

Ordene følger lyset som en boble

Som lyser i rommet

Og forkynner fred for alle folkeslag

Til timen er kommet,

Og de hellige kan applaudere.

  

LIVET

Når livet en vakker morgen

Med travelhet i reiret

Begynner å lette,

Flytter solens øye viseren,

Og det er tid

For de første vingetak.

Livet går sin gang i travelhet,

Fra morgenkvitter

Til solen stuper i havet

Som en naken kvinnekropp,

Og stillheten senker seg

I hus og hytter.

Månen ser deg,

Og stjernene strekker hals

Som et nysgjerrig barn,

For å få med seg nyhetene

Om livets gåte,

Som ble til en nøtt

For de vise,

Og en skatt for de enfoldige.

BYEN

Vei gjennom byen, gater, fortauer,

Musikkplakater, støy,

Trikk og undergrunn,

Et hav av lys,

Brohoder og brospenn,

Strekk på strekk med kabler.

Hele byen er omringet

Og gjennomspunnet av rør.

Byen strekker seg ut

Som en landtunge, en fot som vokser

I alle retninger

Med stålformasjoner og betongklosser,

Som pyntes med lys for natten

Når arbeiderne sover

Og drømmer om nye vinkler

I sokkeletasjen.

R.Larssen-Ill.