ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.4-6) *Sigve Lauvaas

K. Herredsvela-Ill.

4.

JEG LEVER

Ordene har makt og myndighet over meg,

Men ingen ord kan kvele mitt liv.

Jeg lever av å skrive. Jeg reflekterer

Langs veien til det evige rom.

Rikdommen i ord som vokser,

Gjør meg glad, reiser meg fra sofaen.

Jeg må ut i det fri, kjenne tidens puls på kroppen.

Mitt indre vokser med ordene – i kraft og spenning.

Livet er en opplevelsesreise med ord.

Jeg tilegner meg lys i bilder, og er nysgjerrig.

Hva morgendagen vil åpenbare, vet bare Gud.
Mitt navn er til tjeneste.

BØLGER

I alle bølger finnes det vakreste.

Vi må lære å oppleve, sanse det store i det små.

I bølgene må vi være stille

Så havet kan utfordre oss til større oppgaver.

Den virkelige dagen må vi ofre i kjærlighet.

Om tiden bøyer vår nakke, har vi ikke mer å si.

La oss derfor gå langs stranden med åpent blikk.

Bølgene kommer igjen og igjen.

Som pulsslag klapper bølgene mot stranden,

Og regjerer så lenge det finnes timeglass.

Og sangen vår er som et sekund, en hellig dråpe,

Et kjærtegn på det blå hav.

I den stilleste natt kommer bølgene imot oss

Og hilser fra verdens fire hjørner.

Bølgene er som sangen i vårt indre.

Det er blodet som lever vårt hemmelige liv.

5. 

ORD

Bakeriet baker brød.

Ordene kommer fra menneskene,

Som baker hver for seg.

Ord danner nettverk over hele verden.

Grøderike landskap er lunger

Som får oss til å møte hverandre.

Ord er øyer på havet, fisk i vannet, lys

Som omkranser oss hver dag

Og gir oss en evig trøst.

Ingen døgnflue har ettermæle,

Men den som kjemper livets kamp med ord,

Vil få et evig testamente.

MIN VENN

Jeg møter deg på det hvite fjellet,

Og lyset åpner sin bue i et speil.

Da synger vinden i oss,

Og legger havet bak seg.

Min venn. Vinden synger til oss

Om å elske livet, elske fuglene

Og de hellige engler.

Snart møtes vi igjen som søsken.

Hvem er da den største?

Hvem kan måle seg med Gud?

Venner roper fra jordhaugene.

Vi er åpne for lyset,

Og ordene smelter i oss

Når vi spiser brødet.

DRØMMEN

Snart har vi oppdaget det indre rommet.

Drømmen om tilgivelse er visdom.

Nåden kommer til oss når vi ber.

Snart er vi på vei for å erobre.

Nysgjerrigheten lever i oss

Helt til drømmen blir virkelighet i gull.

6.

TID

Ennå vet jeg ikke om neste dag,

Om jeg nådigst får bli med.

Ingenting er bedre enn å ha en leilighet,

Og noen som hører

Når jeg banker på.

Det gjelder å henge seg på tiden,

Så klokkene tikker for oss.

Om jeg står i vinduet, eller reiser med fly,

Siler tiden gjennom oss

Som blod og luft.

Vi er opprevne i oppgaven vi skal utføre

Før neste tog.

Og vi gleder oss til våren kommer

Som en barnelatter

Inn gjennom alle vegger.

Utenpå oss er skallet som venter

Forvandling og mer lys.

Men dagen er ingenting uten oss.

Vårt navn er skrevet i tiden.

Alle som lever er opprinnelsen og kilden

Til det evige ordet.

KORT PAUSE

Vi er her en kort pause

Og blir fotografert fra alle kanter.

Når ferden går videre,

Er vi som maur i landskapet.

Vi strever med høyden, og språket

Gjør det vanskelig.

Men sammen skal huset bygges.

Tiden smir jernet.

Hver natt har vi en pause.

Vi må lære alfabetet før vi legger til havn.

Vi må lære å tilgi, for å se lyset.

Bildet vil fortelle alt,

Og navnet skal forkynnes til evig tid.

K.Herredsvela-Ill.