ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.1-3) *Sigve Lauvaas

6 år

1.

DETTE

Dette er en samling ord

Jeg vil betrakte på nært hold.

De er unike i en samling

Der siste ord ikke er sagt.

Dette er en vei inn i historien,

Inn i ordenes landskap.

Det gjelder å ta brillene på.

Her er utsikt til alle kanter.

Ordene som kommer fra munnen

Har sitt opphav i hjertet.

Og reiser vi til andre siden,

Tror jeg at ordene blir med.

LYS

Om lyset går, merker jeg det nesten ikke.

Jeg har så mye lys i ordene,

At veien er klar helt frem.

Om barnet roper, vil jeg høre.

Ordene er tett ved oss, i hjerte og munn.

Og ingen vil mørklegge verden?

Lyset går og går som en klokke,

Inn i vår hverdag, og ut gjennom alle porter,

Og samler oss til lysfest hver morgen.

Lyset er i ordet, min beste venn, som åpner

For kontakt med alle mennesker på jorden

Som kan føle og kjenne liv.

ANSIKT

Vi har øyne med skinnende fasetter,

Og et ansikt som lyser vakkert

Inn i en annen verden.

For vi tror på fortsettelsen,

Og syr plagg med gullsting

Som passer for engler.

2.

VÅR

Våren bruste i alle fjell,

Og lauvet kom tett i lia.

Småbarn lekte i sol og regn,

Og budeia åpnet grinda.

Sauene brekte, og budeia sang:

Kom lammet mitt, kom ku og kalv,

Så går vi til Fageråsen.

Og den som er vakrest på denne jord

Får oppleve skaperverket.

Når våren synger for liten og stor,

Er himmelen åpen for alle.  

Vi vokser og gjenkjenner lys og blomst,

Og eventyrskogen bak huset.

Og livet smelter i dur og moll

Når kjærligheten er ekte.

VENN

Syng for meg venn, syng ordene

Jeg elsker. Syng stillheten hjem,

Og vugg meg i søvn.

Gi meg en fredfull reise.

Kom til min liflige vår,

Og smil som et barn i hagen.

Gi meg en hånd, og en pust av din pust,

Så jeg kan leve i hundre år,

Og møte den evige dagen.

ORD

Et ord på vandring, hundre ord på reis

Over havet, til prærien i vest.

Her møter jeg slekt og venner en dag,

Og begynner å samle navn.

Hvert ord får en ny dimensjon.

Ordene stråler imot våre øyner.

Og hjertet tar imot alt, i glede og høytid.

Ordene lever i oss, nå!

3.

REISE

Denne reisen,

Som nesten er over,

Er det jeg som styrer.

Jeg styrer kraften i ordene

Som åpner og lukker,

Og dreier rundt.

Som flygende tallerkener

Kommer ordene fra høyre og venstre

Og gir meg råd, med ny innfallsvinkel.

Jeg er som Beethoven, lydhør

Til tonene som siver inn gjennom vinduet

Og beveger mitt indre i takt.

Ord som drar meg opp, gjør meg glad,

Og reisen kan fortsette hele livet,

Som et maratonløp.

Jeg elsker å oppleve nye landskap,

Og rives med av latteren,

Og vekkes av kjærlighetens følsomme blikk.

Hvem er jeg, som kommuniserer og lærer

Å stå oppreist i en verden av sorg

Etter himmelfarten?

Mitt mot svinner, når jeg ser hvor fånyttes

Ordene kommer tilbake,

Eller blir liggende brakk i hundre år.

Hva hjelper det å rope, når ingen hører,

Og verden er blind for mysteriet

I det hellige evangelium?

Jeg kan aldri reise ifra meg selv,

Og etterlyser trosfeller, poeter, kunstnere

Som kan løfte verden til et høyere plan.

Alderen er ingen hindring for ord med seil

Og et evig hjerte som elsker livet

Og jager etter kransen.

K.Herredsvela-Ill.