ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.11-12) *Sigve Lauvaas

R.Larssen-Ill.

11.

BROER

I dag bygger vi broer.

Drømmer strekker seg ut

Og blir til nye land.

Livet strekker ut sine hender

Og roper Kom!

Vi skal ikke bygge murer,

Men broer.

Vi skal møte hverandre i dag,

Og være til i livet.

Vårt hjerte er vår katedral.

Så lenge klokkene slår

Finnes nye muligheter.

Livet gir oss nytt land, nytt livsmot.

Og broene holder livet sammen.

LIVET

Vi må forholde oss til livet.

Alle nettverk gir oss hjelp til å leve

Med hverandre, som ord og lys.

Våre valg i realitetenes verden

Skaper begrensninger og muligheter.

Det er frigjørende å ha livet

Som base og holdepunkt.

Livet er som en sol i universet.

Alt rundt er avhengir av livet.

Men alle kan velge sin måte å leve på.

Sorgen og gleden vandrer sammen

På livets landevei.

Her velger vi våre støttespillere,

Og ser på mulighetene å komme videre.

Av steiner kan vi bygge slott.

Men byggverket må være i balanse.

Livet må kunne bære sorg og glede,

Men bitterhet er en farlig sykdom.

12.

FOKUS

Trenger du fokus på livet?

Kanskje er noe nytt på gang?

Se tingene fra ulike ståsteder,

Og du vil finne ut

Hvilken vidunderlig verden vi har.

Om livet butter imot,

Kan vi snu fokuset mot noe bedre?

De magiske ordene: Jeg vil!

Kan forandre alt.

Det hjelper med pågangsmot

Og godt humør.

Det hjelper å gå skritt for skritt

Mot de store utfordringene.

Hjernen vår trenger input,

Men hva vi mater hjernen med er viktig.

Av å fokuserer på det gode

Får vi ny energi.

Er du under horisonten,

Må du bare opp et hakk for å se solen.

En må ikke bare ville gjøre noe,

Men handle etter bestemmelsen.

Dersom alt er i harmoni på innsiden,

Vil utsiden lett falle på plass.

Dag for dag må vi fokusere på ordet.

Å ha fred i hjertet gir oss et nytt liv.

VEIEN

Alle har en vei å gå,

Og det er bare du som kan gå den.

Livet er vår vei -

Fra begynnelsen til slutten.

Veien har sorger og gleder.

Og på hele reisen er målet i fokus.

Vi må leve mens vi kan,

Ikke bare overleve.

Og vi må lyse mens vi kan.

Det gir perspektiv for fremtiden.

LysFoto-Ill.

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.9-10) *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

9.

UTEN STANS

Vi lever uten stans

Og følger gnisten vi er født med.

Livet går sin vei

Med smerte og alt

Som gir livet mening.

Vi følger i gamle spor,

Og fortsetter et viktig oppdrag.

Vi puster, og opplever vinger

Som flyr med oss.

Og vi skal aldri skilles mer.

ØYEBLIKK

Vi erindrer øyeblikk i livet

Da vi ble målløse.

Selv med mange ord kan stillheten

Komme på innsiden.

Lampene blir slått av, og vi er alene

Med det evige sekund.

Øyeblikket gir oss innsikt.

Visdommen kommer fra Gud.

FLOKK

Vi kommer i flokk gjennom natten.

Vi er mennesker på vandring.

Vi går og går mot målet,

Som er vårt holdepunkt i livet.

Med ordet i hjertet strekker vi oss

Mot han som gir alt, ufortjent.

Som løpesedler farer vi på veien

Fra fødsel til en ny begynnelse.

Vi kommer i flokk og harmoni,

Som en sky av engler over jorden,

Og blandes med sollys - og jubler

Over den første kjærlighet.

10. 

MELLOM OSS

Mellom oss er ordet som en levende gnist.

La oss lyse i ordet så lenge vi lever.

Mellom oss er denne månen,

Og alle stjernene.

La oss favne våre søsken.

Hele jorden er et telt

For milliarder sjeler.

La oss åpne hjerte og munn

For ordet som kommer til oss nå.

Vekk oss fra søvn,

Og styr vår nølende framtid

Til ditt himmelrom.

TIMEN

For en time siden

Var de i godt humør.

Så bråstoppet alle klokker,

Og det ble mandag før de våknet opp.

Noen sier at timen gikk fort.

Mange timer ble borte,

Og ingen banket på døren.

Men denne tilværelsen gav grønt lys,

Og vi kunne gå med avisene.

Naboen vasket leiligheten

Før jeg flyttet inn.

Og telefonen ringte lenge.

Timen er kommet, som en god venn.

Jeg lever, og kan sette nye mål.

NESTE DAG

Neste dag ser jeg ut av vinduet

At sykkelen er borte,

At snøen dekker alle veier.

Jeg løper ned trappen, og tier.

Temperaturen synker til null,

Og jeg skal se henne for første gang.

Epletre-Ill.

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.7-8) *Sigve Lauvaas

En 500 år gammel bok.

7.

ORDET LEVER

Ordet lever.

Tenk at ordet lever

Nesten av seg selv.

Ordet lever i vårt indre

Og gir oss liv.

Det folder seg ut i stillhet

Og åpner tåken,

Setter nye spor.

Ordet skyter frem or mørket

Og baner vei,

Og gir oss horisonter,

Nye kyster, bekkefar og fjell.

Ordet lever som en høysang,

Som en blomst i frodig jord.

Evig gir den oss tilbake,

Alt vi tar imot.

LEVENDE

De levende her nede setter spor

Og farer frem som skyer.

Så lenge det gjelder liv

Blander vi oss med stillheten

Og stiller spørsmål om dag og tid.

Vi går under regnfulle skyer

Og ser oss til venstre og høyre,

Plukker solstråler og kirsebær

Før aftenbønn og skjelvende hender

Roper etter de levendes land.

Jeg drømmer at jeg må leve i ånd

Og være til stede blant menneskene

I stillheten etterpå,

Når klokkene ringer for siste gang

Og gullporten åpnes for alle:
Velkommen hjem!

8. 

BEKJENNELSE

Det er vår bekjennelse:

At vi reiser

Og stifter bekjentskap over grenser.

Vi omfavner andre mennesker

Som kronblader og aks.

Vi er nysgjerrige,

Og møter gjensvar.

Det er vårt håp i livet

At ordene skal møte oss,

Og slå rot som snøklokker og lyng.

Vi reiser sammen, og prater

Om kjærlighet og vær og vind

Til vi er ved målet.

Vi forener oss i bekjennelsen

Hvem vi tilhører,

Og prøver å forstå hverandre,

Og utveksler meninger om godt og ondt

Mens toget suser forbi stasjonene

På vei til en evig vår.

ORD

Vi kan ikke fortie ordet stillhet.

Selv i taushetens time

Kan vi stave ordet i vårt hjerte,

Og vi griper om høytiden

Som et nyfødt barn.

Ord er fortid, nåtid og fremtid.

Ordene samler oss rundt bordet som brød.

Ordene rommer mer enn vi aner,

Og skaper oss til mennesker.

Gjennom generasjoner blir vi til

En levende kirke.

Ord tilhører oss,

Og er merkverdige bilder som aldri sover.

Så snart vi nevner ordet

Kommer det til oss som en fugl

Og gir oss vinger, og kraft i overflod.

En åpen bok-Ill.

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.4-6) *Sigve Lauvaas

K. Herredsvela-Ill.

4.

JEG LEVER

Ordene har makt og myndighet over meg,

Men ingen ord kan kvele mitt liv.

Jeg lever av å skrive. Jeg reflekterer

Langs veien til det evige rom.

Rikdommen i ord som vokser,

Gjør meg glad, reiser meg fra sofaen.

Jeg må ut i det fri, kjenne tidens puls på kroppen.

Mitt indre vokser med ordene – i kraft og spenning.

Livet er en opplevelsesreise med ord.

Jeg tilegner meg lys i bilder, og er nysgjerrig.

Hva morgendagen vil åpenbare, vet bare Gud.
Mitt navn er til tjeneste.

BØLGER

I alle bølger finnes det vakreste.

Vi må lære å oppleve, sanse det store i det små.

I bølgene må vi være stille

Så havet kan utfordre oss til større oppgaver.

Den virkelige dagen må vi ofre i kjærlighet.

Om tiden bøyer vår nakke, har vi ikke mer å si.

La oss derfor gå langs stranden med åpent blikk.

Bølgene kommer igjen og igjen.

Som pulsslag klapper bølgene mot stranden,

Og regjerer så lenge det finnes timeglass.

Og sangen vår er som et sekund, en hellig dråpe,

Et kjærtegn på det blå hav.

I den stilleste natt kommer bølgene imot oss

Og hilser fra verdens fire hjørner.

Bølgene er som sangen i vårt indre.

Det er blodet som lever vårt hemmelige liv.

5. 

ORD

Bakeriet baker brød.

Ordene kommer fra menneskene,

Som baker hver for seg.

Ord danner nettverk over hele verden.

Grøderike landskap er lunger

Som får oss til å møte hverandre.

Ord er øyer på havet, fisk i vannet, lys

Som omkranser oss hver dag

Og gir oss en evig trøst.

Ingen døgnflue har ettermæle,

Men den som kjemper livets kamp med ord,

Vil få et evig testamente.

MIN VENN

Jeg møter deg på det hvite fjellet,

Og lyset åpner sin bue i et speil.

Da synger vinden i oss,

Og legger havet bak seg.

Min venn. Vinden synger til oss

Om å elske livet, elske fuglene

Og de hellige engler.

Snart møtes vi igjen som søsken.

Hvem er da den største?

Hvem kan måle seg med Gud?

Venner roper fra jordhaugene.

Vi er åpne for lyset,

Og ordene smelter i oss

Når vi spiser brødet.

DRØMMEN

Snart har vi oppdaget det indre rommet.

Drømmen om tilgivelse er visdom.

Nåden kommer til oss når vi ber.

Snart er vi på vei for å erobre.

Nysgjerrigheten lever i oss

Helt til drømmen blir virkelighet i gull.

6.

TID

Ennå vet jeg ikke om neste dag,

Om jeg nådigst får bli med.

Ingenting er bedre enn å ha en leilighet,

Og noen som hører

Når jeg banker på.

Det gjelder å henge seg på tiden,

Så klokkene tikker for oss.

Om jeg står i vinduet, eller reiser med fly,

Siler tiden gjennom oss

Som blod og luft.

Vi er opprevne i oppgaven vi skal utføre

Før neste tog.

Og vi gleder oss til våren kommer

Som en barnelatter

Inn gjennom alle vegger.

Utenpå oss er skallet som venter

Forvandling og mer lys.

Men dagen er ingenting uten oss.

Vårt navn er skrevet i tiden.

Alle som lever er opprinnelsen og kilden

Til det evige ordet.

KORT PAUSE

Vi er her en kort pause

Og blir fotografert fra alle kanter.

Når ferden går videre,

Er vi som maur i landskapet.

Vi strever med høyden, og språket

Gjør det vanskelig.

Men sammen skal huset bygges.

Tiden smir jernet.

Hver natt har vi en pause.

Vi må lære alfabetet før vi legger til havn.

Vi må lære å tilgi, for å se lyset.

Bildet vil fortelle alt,

Og navnet skal forkynnes til evig tid.

K.Herredsvela-Ill.

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.1-3) *Sigve Lauvaas

6 år

1.

DETTE

Dette er en samling ord

Jeg vil betrakte på nært hold.

De er unike i en samling

Der siste ord ikke er sagt.

Dette er en vei inn i historien,

Inn i ordenes landskap.

Det gjelder å ta brillene på.

Her er utsikt til alle kanter.

Ordene som kommer fra munnen

Har sitt opphav i hjertet.

Og reiser vi til andre siden,

Tror jeg at ordene blir med.

LYS

Om lyset går, merker jeg det nesten ikke.

Jeg har så mye lys i ordene,

At veien er klar helt frem.

Om barnet roper, vil jeg høre.

Ordene er tett ved oss, i hjerte og munn.

Og ingen vil mørklegge verden?

Lyset går og går som en klokke,

Inn i vår hverdag, og ut gjennom alle porter,

Og samler oss til lysfest hver morgen.

Lyset er i ordet, min beste venn, som åpner

For kontakt med alle mennesker på jorden

Som kan føle og kjenne liv.

ANSIKT

Vi har øyne med skinnende fasetter,

Og et ansikt som lyser vakkert

Inn i en annen verden.

For vi tror på fortsettelsen,

Og syr plagg med gullsting

Som passer for engler.

2.

VÅR

Våren bruste i alle fjell,

Og lauvet kom tett i lia.

Småbarn lekte i sol og regn,

Og budeia åpnet grinda.

Sauene brekte, og budeia sang:

Kom lammet mitt, kom ku og kalv,

Så går vi til Fageråsen.

Og den som er vakrest på denne jord

Får oppleve skaperverket.

Når våren synger for liten og stor,

Er himmelen åpen for alle.  

Vi vokser og gjenkjenner lys og blomst,

Og eventyrskogen bak huset.

Og livet smelter i dur og moll

Når kjærligheten er ekte.

VENN

Syng for meg venn, syng ordene

Jeg elsker. Syng stillheten hjem,

Og vugg meg i søvn.

Gi meg en fredfull reise.

Kom til min liflige vår,

Og smil som et barn i hagen.

Gi meg en hånd, og en pust av din pust,

Så jeg kan leve i hundre år,

Og møte den evige dagen.

ORD

Et ord på vandring, hundre ord på reis

Over havet, til prærien i vest.

Her møter jeg slekt og venner en dag,

Og begynner å samle navn.

Hvert ord får en ny dimensjon.

Ordene stråler imot våre øyner.

Og hjertet tar imot alt, i glede og høytid.

Ordene lever i oss, nå!

3.

REISE

Denne reisen,

Som nesten er over,

Er det jeg som styrer.

Jeg styrer kraften i ordene

Som åpner og lukker,

Og dreier rundt.

Som flygende tallerkener

Kommer ordene fra høyre og venstre

Og gir meg råd, med ny innfallsvinkel.

Jeg er som Beethoven, lydhør

Til tonene som siver inn gjennom vinduet

Og beveger mitt indre i takt.

Ord som drar meg opp, gjør meg glad,

Og reisen kan fortsette hele livet,

Som et maratonløp.

Jeg elsker å oppleve nye landskap,

Og rives med av latteren,

Og vekkes av kjærlighetens følsomme blikk.

Hvem er jeg, som kommuniserer og lærer

Å stå oppreist i en verden av sorg

Etter himmelfarten?

Mitt mot svinner, når jeg ser hvor fånyttes

Ordene kommer tilbake,

Eller blir liggende brakk i hundre år.

Hva hjelper det å rope, når ingen hører,

Og verden er blind for mysteriet

I det hellige evangelium?

Jeg kan aldri reise ifra meg selv,

Og etterlyser trosfeller, poeter, kunstnere

Som kan løfte verden til et høyere plan.

Alderen er ingen hindring for ord med seil

Og et evig hjerte som elsker livet

Og jager etter kransen.

K.Herredsvela-Ill.